Kattekalvens hemmelige skattkammer
Fra Kattekalvens hemmelige skattekammer er en målgruppespesifikk utforskning som undersøker forholdet mellom musikk og teater i et aktivt møte med publikum.
Del 1
KARI TRESTAKK
Fritt etter Asbjørnsen og Moe.
Målgruppe ca 4-8 år.
Forestillingen spilles i barnehager, på regionsteatre og på festivaler.
INNHOLD
Etter hvert som publikum ankommer spillestedet, tar skuespiller Thea vennlig imot og invitere dem til å sette seg på puter og benker rundt spilleområdet. Forestillingen begynner med dialog mellom Thea og publikum. "Er det noen her som har hørt om eventyr? Hvem møter vi i eventyrene?" Når dialogen er godt i gang, dukker det opp toner fra mørket: Erlend kommer fram mens han spiller barnesanger på fela og småflørter med barna i publikum. Med deres hjelp, lokkes den tradisjonelle folketonen Kari Trestakk fram fra fela, og eventyret med samme tittel kan begynne.
De to utøverne veksler begge mellom ren fortellerrolle, karakterreplikker, å spille fele, å være i verbal dialog med publikum og å lede publikum i bevegelse og handling i scenerommet.
TEMA
Eventyret Kari Trestakk byr på mange lag og tolkningsmuligheter. I denne forestillingen er vi spesielt interessert i disse aspektene:
Et menneske blir sviktet, og bekjemper motstand med mot og utholdenhet.
Kontraster som
ensomhet – nærhet;
maktmisbruk – solidaritet;
respekt – arroganse og nedlatenhet
kjærlighet – avvisning;
hva endres, og hva endres ikke, når ett og samme menneske framtrer i ulike kjoler som forteller om ulik sosial status.
BALANSER
Forestillingen utforsker ulike balanser:
Mellom uttrykksformene fortelling – teater – musikk – lek – dans;
Mellom adskilt scene-sal – verbal interaktivitet – fysisk interaktivitet;
Mellom trygg atmosfære – utforskning av godt – og av ondt og skummelt.
- Slik søker også forestillingen en gjenkjennelse av egenskaper i et mangefasetert menneske representert av ulike karakterer i fortellingen. En selv eller noen man kjenner kan være både urimelig, farlig, redd, modig, snill, osv.
Mellom å formidle folketradisjon, det eventyret vi har lest og vil formidle videre – å la dette tilpasse seg tiden vi lever i – og å la det utvikles i møte med publikum, slik at barna også kan være med på å utforme historien, og slik ta del i eventyret og folketradisjonen.
INTERAKTIVITET
For å legge til rette for interaktiviteten, og for at den skal skje på publikums premisser, er det viktig for oss å skape en trygg og leken atmosfære i første del av forestillingen. Vi forsøker å lage en fellesskapsfølelse der vi sammen eier fortellingen, det gode og det vonde, øyeblikket der alt kan skje. Derfor er det også viktig å etablere en dialog som tåler overraskelser fra salen. Dynamikken i forestillingen varierer mye fra gruppe til gruppe. Vår erfaring er at det generelt er større aktivitet i barnehageforestillingene, der barna kjenner hverandre, mens de offentlige forestillingene i større grad muligens avhenger av foreldrenes deltakelse for at barna skal våge seg utpå. Ofte er deltakelsen fra publikum noe nølende og forsiktig i begynnelsen, og etter hvert kommer det av seg selv. Det viser seg at publikum er overraskende lette å få med, selv når mange kanskje har forventning om å bli underholdt fra et sete i salen.
Kan forestillingen åpne noen dører? For eksempel være med på å utvide "reportoiret" for hvordan man oppfører seg i offentlige, sosiale rom? Vi håper å kunne inspirere til lek, musikk og dans mellom foreldre/andre voksne og barn. Og inspirere til å lese og leke med mer og mindre kjente folkeeventyr.
MUSIKK
Musikken er en kombinasjon av nykomposisjoner og nøye utvalgt tradisjonell musikk. Hvordan kan disse uttrykkene krydre hverandre? Hva kan de tilføre hverandre – og forestillinga? Musikken skal fargelegge, inspirere, gi framdrift. Den skal også utforske samspillet mellom folkeeventyr og folkemusikk. Vi syns det var morsomt å finne de rette plassene i fortellingen for den tradisjonelle reinlenderen "Kari Trestakk", som vi syns skiller seg fra hovedstemningen i eventyret.
Hvis man ikke finner det man leter etter i et eksisterende materiale, får man trang til å lage det sjølv. Den prosjektspesifikke musikk-komposisjonen kan tilnærme seg fortelling, dramatisering og den spesifikke tolkning på en måte som kan være vanskelig å finne i eksisterende materiale. Derfor trengs også nykomposisjoner som ikke er laget for spesifikke danser, men for blant annet å
-underbygge/sette stemninger
-lede bevegelse
-overta fokus fra teksten - men i tråd med fortellingen, for et variert uttrykk
-lete fram særtrekk i tonespråket som passer for utvalgte karakterer og hendelser
Tonespråket i komposisjonene er forankret i norsk folkemusikk, for å skape/følge den røde tråden – men også ta opp i seg annen inspirasjon – slik folkemusikken alltid har gjort.
Det er da interessant å utforske hvordan de nye og gamle slåttene forholder seg til hverandre, og søke etter samsvar i dette, slik prosjektet også søker samspill mellom vår tid og den gamle historien, eller egne dramaturgiske/formmessige virkemidler i møte med tradisjonell eventyrform.
FORM OG MÅLGRUPPE
Forestillingen varer ca 35 minutter, avhengig av dynamikken i gruppa. Eventyret er omfattende, og selv om vi har kuttet det ned, tar vi oss tid å formidle. Vi opplever at formbruddene er med på å holde publikums oppmerksomhet. Særlig virker det som vekslingen mellom aktivitet og lytting til fortelling og musikk, hjelper dem til å holde konsentrasjonen. Vekslingen tydeliggjøres ved enkle fortellergrep, ord og musikk. Vi opplever at barna forstår disse spillereglene godt, følger med gjennom hele forestillingen, og er engasjert i handlingen.
Forestillingen får gode tilbakemeldinger, og vi opplever spesielt barnehagene som et svært sultent og takknemlig for kunst- og kulturopplevelser.
På sikt ser vi for oss å utvide målgruppen for forestillingen og spisse en versjon inn mot småskolen.
REKVISITTER, KOSTYMER
Utover de to felene, har vi valgt å ikke ha medbragte, men imaginære rekvisitter og elementer. Mye barneunderholdning er spekket med farger og forklaringer, og vi ønsker i denne forestillingen å gi rom for de indre bildene og den leken som ikke trenger noe annet enn engasjerte deltakere.
Utøverne er umaskerte. De enkle kostymene gir oss fleksibilitet i de ulike rollene og funksjonene vi har i forestillingen. De bevegelige hverdagsklærne i blåtoner (inspirert av "Den blå stuten" i eventyret) understreker nærheten til publikum: Det er ikke utøverne som er magiske, men det vi skaper sammen kan bli eventyrlig!
Den rent praktiske fordelen ved dette er at forestillingen er ytterst turnévennlig, noe som også var en viktig forutsetning fra start.
ROM
Vi liker, og bygger derfor opp under, den muntlige og musikalske fortellingen som det essensielle elementet i forestillingen. Med en fleksible form, kan forestillingen spilles nesten hvor som helst. Vi har gjort den utendørs, inne i barnehager i dagslys, i blackbox og i teatersal med amfi. Det eneste vi trenger er
- et mest mulig uforstyrret, avgrenset rom,
- en sentrering mot spilleområdet,
- nok lys til å kunne se publikum,
- puter, matter, benker til å sitte på,
- mulighet for publikum til å bevege seg til spilleområdet
- stort nok spilleområde for alle publikummerne
- og et trygt hjørne å plassere felene når de ikke er i bruk.
UTVIKLING
Vi har valgt en annen oppbygning av prøveperioden enn det som er vanlig.
Inspirert av muntlig overlevering av folkeeventyr, ønsket vi ikke å støpe ferdig denne forestillingen, men heller la den utvikle seg over tid. Vi ønsket å gjøre oss avhengige av publikums påvirkning, å tjene på erfaringer over tid, og vi ønsket en stadig utvikling av forestillingen, for å fortsette utforskning av de ulike balansene. Derfor valgte vi å ha en kort prøveperiode, med mange tidlige publikumsmøter.
Videre, nå etter premiere, jobber vi med ulike fagfolk med spisskompetanse på for eksempel band mimé, folketradisjon i teatret, veksling i fortellergrep, eller balansen mellom musikk og teater/fortelling.
FRA KATTEKALVENS HEMMELIGE SKATTEKAMMER
Vårt faglige, kunstneriske mål er å utforske og rendyrke samspill mellom musikk, tekst og formidling i aktivt møte med publikum.
Alle produksjonene skal være enkle og anvendelige reportoarforestillinger som skal kunne spilles nesten hvor og når som helst. Aktuelle spillesteder kan være institusjoner som barnehager, skoler og eldresentre, eller bibliotek, litteraturhus og festivaler.
Publikumsuttalelser
"Deres opplegg fungerte fantastisk. De møter barna der de er, aktiviserer dem underveis, stiller de riktige spørsmålene. Barna fikk mye ut av disse stundene, samtidig som det fungerer som inspirasjon for de voksne i barnehagen. De spiller begge fele, dramatiserer og fanger barnas oppmerksomhet på en meget god måte som gjorde det hele til en magisk opplevelse utenom det vanlige."
Espen Svenungsen, fagleder i Sagene bhg og Dronning Louises bhg i Oslo.
Espen Svenungsen, fagleder i Sagene bhg og Dronning Louises bhg i Oslo.
"Hei,
Min datter og jeg så forestillingen "Kari Trestakk" for et par dager siden. Jeg hadde bare lyst til å fortelle at jeg synes oppsettet var suverent for de aller minste - ingen kostymer, ingen masker, ikke høy musikk, og ikke mørkt. I tillegg ble vi involvert på flere måter, og fikk rørt litt på oss uten at enkeltpersoner plutselig måtte 'opptre' og vise seg frem. Det vær nært og uformelt ved at vi satt rundt scenegulvet, og at skuespilleren satt på gulvet og snakket direkte til barna. Forestillingen var en veldig koselig opplevelse til tross for både troll, slemme dronninger og sure prinser, og halshugging av dyr, og etter min oppfatning ble båret frem av den kvinnelige skuespillerens varme. Vi kommer gjerne tilbake :-)"
Publikummer på åpen forestilling.