Gode arenaer for kunst

Hva er et vellykket kulturbygg? Hva slags infrastruktur har kunstnere behov for produksjon og formidling av sin kunst? Hvordan bidra til at arenaer over hele landet er rustet for å formidle samtidens mangfoldige uttrykk? Hvilke ringvirkninger har kulturarenaene for steders identitet og utvikling? Slike spørsmål har Kulturrådet holdt levende gjennom mange tiår. Og - Kulturrådet har bidratt til å utforske, utvikle og støtte nye kunstarenaer og kulturbygg i hele Norge.

De første tiårene – spesialbygg, museumsbygg og kulturhus

Helt siden Kulturrådets etablering i 1965 har kulturbygg og kunstarenaer vært en viktig del av rådets arbeid. Så mye som 1/3 av Kulturfondet gikk de første årene til å reise spesialbygg for kunst og kultur. Grieghallen, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Tromsø kunstforening, Drammen teater, Kunstnernes hus, Konserthuset i Oslo og Ibsen-teatret i Skien er blant de viktige arenaene for teater, musikk og billedkunst som Kulturrådet bidro til å reise de første årene. På museumsområdet fikk også en rekke institusjoner kulturbyggmidler – blant de tidligste finner vi De samiske samlinger, Bryggens museum, Domkirkeodden og Hedmarksmuseet, Skogbruksmuseet og Ringve museum.

De lokale kulturhusene har Kulturrådet i liten grad hatt ansvar for. Men på 1970-tallet satte Kulturrådet av midler til kulturell utbygging i industrivekstkommuner som Mongstad, Førde, Risør, Husnes og Stord. Man ville bidra til å sikre kulturtilbud i nyetablerte lokalsamfunn, men også prøve ut nye modeller for kulturhus.

Endret arbeidsdeling

Med opprettelsen av egne poster på Statsbudsjettet for Nasjonale kulturbygg i 1974 og Tilskuddsordning for lokale og regionale kulturbygg i 1987 overtar Kulturdepartementet ansvaret for de største byggeprosjektene. Fylkeskommunene har de senere år hatt ansvaret for å fordele tilskudd til lokale kulturhus, og har også fra og med 2010 overtatt forvaltningen av tippemidler til såkalte regionale møteplasser. 

Rom for kunst – et 3-årig forsøksprosjekt

Samtidig som ansvaret for finansiering av store kulturbygg ble flyttet til andre instanser, så Kulturrådet at mye av kunsten som rådet hadde bidratt til produksjonen av hadde begrensete muligheter til å møte et publikum rundt omkring i landet. Grunnene til dette kunne være at arenaene ikke var tilrettelagt for å ta imot profesjonell kunst eller at man på de lokale arenaene hadde begrenset kjennskap til og kompetanse om samtidens kunstuttrykk.

Med formål å stimulere til økt formidling og spredning av den kunsten som ble produsert lyste Kulturrådet i år 2000 ut 3-årige midler i forsøksprogrammet Rom for kunst. Målsettingen var å støtte etablering og oppgradering av visnings- og produksjonslokaler for prosjektbasert kunst og imøtekomme kunstnere og arrangørers behov for støtte til lokaler, utstyr eller drift. Til sammen ca. 14 mill ble fordelt til en rekke prosjekter og miljøer, blant andre Oslo kunsthall, Bergen senter for elektronisk kunst (BEK), Nettverk for scenekunst, Bergen Art Festival, Det Åpne Teater, Teaterhuset Avant Garden, Sørlandet kunstmuseum og Sogndal kulturhus.

Forsøksordningen ble evaluert i 2003 av teaterviter Knut Ove Arntzen. I evalueringsrapporten Rom for en situasjonistisk kunst fokuserer han på tendenser i kunstfeltet der kunstpraksis og utøvelse er viktigere enn selve verket og der aksjoner ofte skjer i det offentlige rom. At kunstpraksis endrer seg gjør at behovene for infrastruktur og organisering av prosjekter også blir annerledes.

Arenautvikling – videreføring av forsøksprosjektet

En av de viktige erfaringene fra Rom for kunst-programmet var at tre år var for kort tid for nye arenaer til å bli konsolidert som bærekraftige og dynamiske. Som svar på dette ble det i 2006 satt i gang et nytt treårig program kalt Arenautvikling. Målet var å gi kunstneriske virksomheter utenfor de etablerte institusjonene større forutsigbarhet og langsiktighet, og man kunne søke om midler for eksempel til å utvikle nye produksjons- og formidlingsformer, nye samarbeidsmodeller og tverrfaglig og sjangeroverskridende prosjekter.

Av 118 søknader fikk 13 virksomheter tildelt treårig støtte for perioden 2006-2008, blant dem var Pikene på broen i Kirkenes, i/o/lab i Stavanger, Torpedo kunstbokhandel i Oslo, Albatrass/Fortellerfestivalen i Oslo, NuProductions i Stavanger, Kulturoperatør Helgeland og TEKS i Trondheim. Etter hvert kom noen flere arenaer til i ordningen, så som Lydgalleriet i Bergen og Atopia, 0047 og Podium i Oslo, og flere fikk også videreføring av arenautviklingsstøtten i ytterligere to år.

Virksomhetene var ganske forskjellige, både i organisasjon og profil. Men felles for alle som fikk støtte var at de i prosjektperioden fungerte som arena (fysisk basert eller ikke) for gjennomføring av en rekke kunstprosjekter. Noen bidro til formidling, utvikling og kompetanseheving innenfor et snevert spesialområde, for eksempel innen lydkunst, kunstbøker, videokunst eller fortellerkunst. Andre var tverrfaglige og mer nettverksbaserte arenaer uten egen fast lokalisering. Og andre igjen hadde en viktig funksjon som rekrutteringsarenaer og laboratorier for nye uttrykk og verk under arbeid.

Arenautviklingsmidlene ga virksomhetene mulighet til å arbeide langsiktig med prosjektutvikling og programmering, til å samarbeide på tvers av fag- og landegrenser, til å satse på god formidling og synlighet i det offentlige rom, og til å profesjonalisere virksomheten.

Ombygging og tilrettelegging

Parallelt med rom for kunst- og arenautviklingsprogrammene, som ga kunstnerinitierte arenaer støtte til virksomheten og aktiviteten, har Kulturrådet sett viktigheten av å bidra til bruksendring av eksisterende bygningsmasse og tilrettelegging av lokaler for produksjon og formidling av kunst.

Betydelig bygningsmasse over hele landet har gjennom de siste tiårene mistet sin opprinnelige funksjon som følge av samfunns- og næringsendringer. Dette gjelder alt fra store industrianlegg til gårdsbygninger, bankbygg, kirker og forsvarsanlegg. Kulturrådet har vært opptatt av at bygg som opprinnelig er reist for et annet formål kan få ny relevans som møteplasser og arenaer for kunst- og kulturvirksomhet. Byggene rommer gjerne viktig lokalhistorie og har sterk stedstilknytning, og samtidig kan de være egnet for å huse kunstproduksjon og publikumsbruk fordi de er romslige, har god takhøyde og tåler røff bruk.

Kulturrådet har blant annet bidratt til ombygging og tilpasning av Tou Scene i tidligere bryggeri i Stavanger, Parkteatret i Oslos eldste kino, Momentum i tidligere Moss bryggeri, Jakob kirke i Oslo til kulturkirke, USF Verftet i Bergen, Cosmopolite Scene i kinobygget Soria Moria i Oslo, Arena Vestfossen i tidligere papirfabrikk i Buskerud, Kunstbanken Hedmark og Kunstnerbanken Telemark i tidligere bankbygg, KinoKino i tidligere funkis-kino i Sandnes og Litteraturhus i det gamle sentralbadet ved Odda smelteverk. Med en kombinasjon av støtte til ombygging, investeringer og tilrettelegging fra rom for kunst og prosjekt- og utviklingsstøtte fra andre avsetninger har Kulturrådet vært en viktig medspiller i oppbyggingen av mange levende, velegnede og særegne arenaer for profesjonell kunst landet over.

I dette arbeidet har det for Kulturrådet hele veien vært viktig å stimulere til at planleggingen av innhold, program og bruk må gå hånd i hånd med planleggingen av bygg og fysisk infrastruktur.

Utforskende arkitektur

Endringer i kunstfelt og teknologi gir stadig nye utfordringer og muligheter på arenaområdet. Hva som er de mest hensiktsmessige fysiske rammene omkring kunstformidling, på hvilke måter arkitekturen spiller med i kunstens meningsdannelse og hva slags arenastrukturer som passer på et bestemt sted må stadig utforskes på nytt. Å satse midler på slik, tidvis risikofylt, utprøving har vært en viktig oppgave for Kulturrådet.

Mobil infrastruktur, gjenbruksarkitektur, temporære bygg og arenaplaner som bidrar til teknologiutvikling er prosjekttyper som har fått rom for kunst-støtte. Noen eksempler er Tubaloon – en utendørs temporær og skulptural arena for Kongsberg Jazzfestival (tegnet av Snøhetta), Egget i Volda – en eggefomet arena for utforsking av tredimensjonal lyd og lyd under vann (ikke realisert), lydpaviljong for samtidsmusikk i Larvik (tegnet av Fantastic Norway) og Luftskipet i Øygarden – en mobil pneumatisk struktur tilrettelagt for formidling av kunst og kulturarv (tegnet av Magne Magler Wiggen).

Enkelte slike prosjekter har ikke latt seg realisere, noen har ikke fungert i praksis eller de har hatt kortere levetid enn planlagt. Det faglige møtet og samarbeidet mellom kunstaktører og arkitekter som prosjektene avstedkommer representerer likevel viktige verdier for tenkning og utvikling på arenaområdet i et større perspektiv.

Arenaer rettet mot spesielle grupper

Rådets særlige innsatsområder og andre kulturpolitiske satsninger har også hatt betydning for prioriteringer på kulturbygg- og arenafeltet. I Kulturrådets strategiplan for 2005-10 var ett av tre hovedmål å «heve kvaliteten på kunst og kultur for og blant barn og unge». Igangsettingen av satsningen Kunstløftet i 2008 konkretiserte denne ambisjonen, og innen rom for kunst har det vært ønskelig å følge opp. Det finnes per i dag få kunstarenaer for samtidskunst som er spesielt innrettet for barn og unge, selv om mange arenaer driver målrettet arbeid for yngre publikumsgrupper som en del av sin virksomhet. For å utfordre denne situasjonen og inspirere til ny tenkning lyste Kulturrådet vinteren 2011 ut midler i prosjektet Idékonkurranse – kunstarena for unge, der noe av hensikten var å stimulere til kompaniskap mellom kunstnere, arkitekter og formidlere. Av over 60 innsendte forslag ble 5 vinnere kåret, som har fått idéskissene sine presentert i ulike sammenhenger.

Med Mosaikk-programmet (1998-2001) (målsettingene ble i etterkant integrert i de enkelte fagavsetningene), og Mangfoldsåret i 2008, har Kulturrådet de siste femten årene hatt kontinuerlig oppmerksomhet rettet mot å styrke og stimulere til uttrykksmangfold, interkulturell dialog og tematikk knyttet til globalisering og mobilitet. På rom for kunst har det vært viktig å bygge opp og sikre arenaer som bidrar til mangfold og at det finnes kulturarenaer som oppleves som relevante for hele befolkningen. Kulturrådet har støttet arenaer for formidling av ikke-vestlige kunstuttrykk og kunstnere med minoritetsbakgrunn som Cosmopolite, Center for Afrikans Kulturformidling, Snelda (forprosjekt), Afrikan History Week i Oslo og Union scene i Drammen. Flere arenaer som for eksempel Atopia i Oslo og Pikene på broen i Kirkenes undersøker og problematiserer tematikk som globalisering, identitet, grenser og tilhørighet gjennom sine kunstprosjekter. Kulturrådet har også gitt støtte til arenaer som bidrar til rekruttering og uttrykksmuligheter for alternative grupper, sjangre og miljøer som gjerne har andre utgangspunkt enn formell/vestlig kunstutdanning eller medlemskap i kunstnerorganisasjonene.

Steds- og næringsutvikling

Kulturbygg og kunstarenaer sikrer at kunstprosjekter kan formidles og dekker behov kunstnere og kulturaktører har for produksjonslokaler. Men Kulturrådet har også vært opptatt av arenaenes bredere betydning som lokale møteplasser som kan bidra til å styrke fellesskap og identitetsfølelse. Med nedbygging av industri og primærnæringer, fraflytting og økt mobilitet må mange lokalsamfunn søke nytt næringsgrunnlag og nye strategier for å tiltrekke seg innbyggere og besøkende. Kunst og kultur sees i økende grad som noe som angår og kan spille en sentral rolle i slike endringsprosesser.

Noen stedsutviklingsprosjekter har hatt som formål å trekke kunstnere til stedet, enten på gjesteopphold eller som faste innbyggere. Til grunn for kommunenes ønske om å legge til rette for rimelige kunstnerboliger, arbeidslokaler og residensordninger kan ligge tanker om at kunstnere representerer et nytt blikk og kan bidra til å fortolke og endre oppfatningen av eget sted, at kunstnere bidrar med kreativitet og konstruktive løsninger, at de besitter spesialkompetanse det er viktig å sikre seg, at kunstnere kan trekke flere kreative mennesker til stedet. Kvam kommune i Hardanger, Gran på Hadeland, Skien og Bergen er eksempler på kommuner som har satset målrettet på å tilrettelegge for kunstnerisk virksomhet, der Kulturrådet har bidratt med rom for kunst-midler til oppgradering og tilrettelegging av lokaler.

I kulturnæringssammenheng har man på rom for kunst-området særlig bidratt til å utvikle arenaer som befinner seg i skjæringspunkter mellom kunst, spesialisert kompetanse og næringsvirksomhet. Eksempler er Transplant i Fjaler (design, materialbibliotek, kunstprosjekter) , Nasjonalt teglsenter i Lunde (kompetanse om teglsteinsproduksjon og samarbeid med kunstnere) og 0047 i Oslo (arena for prosjekter i grenselandet mellom arkitektur og billedkunst). Videre har Kulturrådet støttet etableringen av såkalte kultur- og næringshager, kulturklynger eller kulturinkubatorer som Fabrikken på Lillehammer, Hermetikken næringshage i Vadsø, Nesoddparken i Akershus. På slike arenaer kan kunstnere og ulike kreative næringer (arkitekter, tekstforfattere, produsenter, designere, web- og spillutviklere, plateselskaper, managements osv) dele erfaringer, kompetanse, tjenester og utstyr på samme arena, og samlet utgjøre et kreativt kraftsentrum.

Kulturrådet har også de siste årene støttet arenaer som driver utprøving av alternative driftsmodeller og former for verdiskaping. Svartlamon i Trondheim og Kulturhuset Hausmania i Oslo er etablert på prinsipper som by-økologi, dugnad, brukermedvirkning og bytteøkonomi. Kunstmiljøene bidrar med alternative måter å verdisette og omsette arbeid og infrastruktur enn det som er dominerende i et markedsorientert system. Gjennom støtte til disse arenaene har Kulturrådet vært med å synliggjøre hvordan kunstfeltet kan bidra til nye løsninger i en samfunnsutviklingskontekst.

Oppsummert har arbeidet med kulturbygg og kunstarenaer i Kulturrådet vært et mangfoldig arbeid i et halvt hundreår. Konkrete og pragmatiske behov for produksjons- og formidlingslokaler på de enkelte kunstfeltene har møtt ønsket om å skape møteplasser i lokalsamfunnet har igjen møtt muligheter for eksperimentering og utvikling innen arkitekturfeltet. Mange spørsmål stilles kontinuerlig – hvem skal bruke arenaene? hvilke behov har kunstnerne? hva skal være varige kulturbygg og hva skal være temporære arenaer? hvor spesialiserte arenaer skal vi ha? hvordan etablere arenaer uten at alle ressurser spises opp av driftskostnader i etterkant? Svarene vil variere med sammenheng og tid. Det viktigste Kulturrådet kan bidra med er å fortsette å stille spørsmålene.