Tilgjengelige museer? 

Dag 1 

Velkommen 

Monica Ifejilika, Kulturdirektoratet 

Filmpremiere "Ikke tilgjengelig"-kampanje

Strukturer, blindsoner og status 

«Open to the public, accessible and inclusive, museums foster diversity and sustainability». ICOMs oppdaterte museumsdefinisjon fra 2022 åpner med en formulering som levner liten tvil om hva et internasjonalt museumskollegium forventer av sine medlemmer verden over. Det å være tilgjengelig er uten tvil en målsetting for mange museer i dag. Hvem ønsker vel ikke være «et museum for alle»? Men hvem rommer dette «alle», og er det noen vi glemmer? 

Bidragsytere:

• Nora Sulejmani, Norges Blindeforbunds Ungdom 
• Kirsti Svinø, Seniorrådgiver og fagansvarlig for universell utforming, Bufdir 
• Hanna Mellemsether, Fagsjef, Museene Arven 
• Ihra Lill Scharning, kunstner og styremedlem, Balansekunst  

Museene som arbeidsplass 

«At museumstilsette har ulike bakgrunnar og vert rekrutterte frå ulike miljø, er avgjerande for at museumsverksemd skal kunna spegla samfunnet rundt seg på truverdige måtar også framover.» Meld.St.23 (2020-2021) Musea i samfunnet. 

De siste tiårenes museumsparadigme har, foruten en sterk deltakervending, stått i mangfoldets tegn. Også stortingsmeldinga Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid er tydelig på at museene skal reflektere det samfunnet de er del av gjennom sine museumsfaglige praksiser. Men disse praksisene er utvilsomt knyttet til menneskene som utøver dem, så hva slags mangfold reflekterer de ansatte i norske museer? Er museene tilgjengelige som arbeidsplass for mennesker med funksjonsnedsettelser? Og hvordan kan det hele knyttes vårt felles ansvar for å møte FNs Bærekraftsmål? 

Filmvisning 

Bidragsytere:

• Ole Aastad Bråten, direktør, Valdresmusea 
• Hulda Brastad Bernhardt, direktør, MiA 
• Monica Ifejilika, Seniorrådgiver, Kulturdirektoratet 

Pause 

Verdien av medvirkning 

«Det er stor forskjell på det å følge formelle krav til universell utforming, som alle museer skal gjøre, og det å invitere, lytte til og inkludere nye grupper i arbeidet med en utstilling.» Frida Rusnak, formidler og kurator. 

En kunnskapsoppsummering som Folkehelseinstituttet gjorde på oppdrag av Bufdir tidligere i år viste at man i arbeidet med å gjøre offentlige bygg tilgjengelige ikke spør de gruppene det gjelder. På mange områder er det fortsatt en vei å gå før «ingenting om oss uten oss» er innarbeidet som et grunnpremiss og at medvirkningen er reell. Hva innebærer det å invitere aktører med ulik erfaringskompetanse inn og hva er verdien av slike samarbeid? 

Bidragsytere:

• Nora Sulejmani, Norges Blindeforbunds Ungdom  
• Frida Rusnak, formidler og kurator 
• Monica Sølyst, Prosjektutvikler, Faun Naturforvaltning

Lansering av nye museumsprogram 2024-26 

Inga-Lill Sundset, Seksjonsleder, Kulturdirektoratet 
 

Dag 2

Tilgjengelig kulturarv? 

Størstedelen av kulturarven som museene forvalter på vegne av felleskapet er ikke tilgjengelig for folk flest, men står i magasiner landet rundt. Men hvordan står det til med den som faktisk er ment å være tilgjengelig? Skal alt være tilgjengelig for alle? Og har museene ressurser til slike tiltak?  

Bidragsytere:

• Line Berg Härström, Vestfoldmuseene 
• Maria M. Mikkola Muhrman, Vestfoldmuseene 
• Kate I. Syvertsen, Seksjonssjef, Rogaland fylkeskommune
• Hallvard Trohaug, Vestland fylkeskommune 
• Aase Hogfeldt-Eskevik, Seniorrådgiver, Riksantikvaren 
• Line B. Iversen, Hardanger og Voss museum
• Anne Lise Brask Eriksen, Hardanger og Voss museum 
• Gerd Berget, Førsteamanuensis, OsloMet

Nettverk og verktøy 

• Christian Hellevang, Seniorrådgiver, KS 
• Cecilia Bruce, Kulturdirektoratet 

Avsluttende innlegg 

Åshild Andrea Brekke, Avdelingsdirektør, Østfoldmuseene