Bekymring for kompetanseflukt og mindre mangfold og bredde etter pandemien

Kulturrådet og Norsk filminstitutt skal kartlegge og analysere pandemiens konsekvenser for kultursektoren og vurdere hvordan sektoren kan gjenoppbygges og styrkes i tiden etter 2021.

Underveis skal kultursektoren involveres i arbeidet. En viktig arena for involvering er dialogmøter, der sektoren i forkant inviteres til å komme med skriftlige innspill. Basert på et spørreskjema og innsendte innspill var torsdagens møte delt i seks temabolker:

1. Mister kultursektoren kompetanse?
2. Hvordan vil tilbudet og tilgjengeligheten være endret?
3. Blir styrkeforholdene i sektoren endret?
4. Vil kulturen bli mer digital etter pandemien?
5. Mangfold og deltakelse i kulturlivet
6. Vilkårene for internasjonal aktivitet

Under møtet holdt noen inviterte aktører innlegg basert på skriftlige innspill de hadde levert inn i forkant av møtet. Andre var bedt om å komme med kortere kommentarer tilhørende de ulike temaene, før det ble åpnet opp for diskusjon for alle deltakere.

Kulturrådets direktør Kristin Danielsen åpnet møtet og takket for alle bidragene som kom inn i forkant. Mer enn 40 svar på spørreundersøkelsen og innsendte innspill, utgjør en dobling fra forrige innspillsmøte, som ble arrangert i juni.

— Involvering og bidrag fra sektoren er essensielt for å få gode data og bredde i prosjektet. Jeg er veldig glad for at dere engasjerer dere i arbeidet og bistår oss og NFI i arbeidet mot en sluttrapport. Der vil vi komme med forslag til tiltak som kan styrke sektoren, på vei tilbake mot et gjenåpnet kulturliv, sa Danielsen.

Her finner du oversikt over og kan lese alle de innsendte innspillene.

Noen av de viktigste innspillene i møtet handlet om kompetanseflukt, særskilt blant scene- og lydteknikere. Både Creo og Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon kom med et tydelig varsko og kunne rapportere om at en av fem scene- og lydteknikere har gått ut av bransjen under pandemien. I tillegg har bransjen opplevd en gjennomsnittlig omsetningssvikt på 62 prosent i 2020 sammenlignet med 2019.

Et tema som kom opp mange ganger er hvordan mye i sektoren henger sammen, og at for eksempel dårlig tilgang på teknikere kan gå ut over bredde og mangfold og vil favorisere de største og mest sentralt beliggende aktørene.

En annen problemstilling som kom opp i flere innlegg var den såkalte ketchup-effekten, altså at mange utøvere og produsenter har skapt materiale under pandemien og at det nå vil være veldig mye som skal ut på en gang. Det gjelder både på kino, på scener og andre visningssteder. Da er det også ekstra sårbart når apparatet rundt halter, påpekte blant andre GramArt.

Både Norsk musikkråd og Den norske kirke trakk frem det frivillige kulturlivet, som har ligget nede under pandemien. De rapporterte at mange frivillige har falt fra, det gjelder blant annet dirigenter, instruktører og andre som bidrar inn i arrangementer etc. Her var begge parter enige om at man nok vil få de frivillige tilbake, men at det vil ta tid å bygge opp både motivasjon og engasjement igjen.

Når det gjelder frafall av kunstnere var det også enighet om at de fleste kunstnere nok kommer tilbake til sitt virke, men at flere trolig vil supplere inntektene med andre inntektsgivende oppgaver.

Ingvild Herzog i Norsk forfattersentrum sa blant annet at flere gode forfattere ikke tør skrive på heltid lenger, og Norsk komponistforening trakk frem tall fra TONO som viser at 4 av 10 komponister vurderer å skifte yrke.

En annen utfordring som mange tok opp var unge og nyutdannedes mulighet til å få oppdrag, nå som det har vært en lang periode uten muligheter til å vise seg frem i noen særlig grad.

Nina Hodneland i Norske kulturhus trakk frem at man i kulturhusene rundt om i landet ser tendenser til at bredden i tilbudet, særlig til barn og unge svekkes. Hun tror at årsaken trolig er at kulturhusene nå har behov for sikre inntekter og dermed satser på oppsetninger med stort publikumspotensial, fremfor smalere og egenproduserte oppsetninger.

Heidi Vibeke Pedersen i Norsk komponistforening bemerket også at det på den positive siden kan se ut som om små scener har fått økt verdi under pandemien.
— Kulturen har blitt mer kortreist, og det har gjort noe med nærhetene til publikum, som en del kanskje har savnet. Mindre formater gir et eget spillerom og muligheter, så å stimulere til dette fremover er viktig, sa Pedersen.

Når det gjelder film- og tv-produksjon var rettigheter og plattformer et viktig tema. Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen trakk blant annet frem at pandemien har ført til endrede vaner og en stor økning i både tilbudet og etterspørselen etter innhold.
— Dette har trolig fremskyndet en del endringer som kanskje hadde kommet uansett. Det er nå mer norsk innhold i ulike strømmetjenester, noe som styrker produksjonsleddet, men svekker rettighetshaverne, som er avhengige av utenlandske plattformer. Det må man finne en løsning på, understreket Kringstad.

NTO ved Morten Gjelten kom også med en viktig påpekning.

— Dataene som kommer inn nå handler om en akuttsituasjon, og det de sier om fremtiden er svært usikkert. Dermed er det vanskelig når Kulturrådet ber om noe som er langsiktig. Det vil det antakelig ta lengre tid å få frem, enn rammene for dette prosjektet, sa Gjelten.

Innspillene som har kommet inn i denne dialogrunden vil inngå i grunnlaget for Kulturrådet og NFIs vurdering av pandemiens konsekvenser og aktuelle virkemidler. Det blir også invitert til en egen dialogrunde om tiltak i oktober.

Dersom du vil delta i den videre dialogen og ikke er påmeldt kontaktlisten, så finner du påmelding til kontaktlisten her.

Kulturrådet og Norsk filminstitutt skal kartlegge og analysere pandemiens konsekvenser for kultursektoren. I tillegg skal det vurderes hvordan sektoren kan gjenoppbygges og styrkes i tiden etter 2021. Flere analyser er påbegynt, og i juli ble det publisert en delrapport i prosjektet. I desember presenteres alle resultatene i en sluttrapport. Underveis skal kultursektoren involveres i arbeidet.

Se analyseplan og tidslinje for prosjektet

Se nettsiden til prosjektet