Årets siste tildelingar i Fond for lyd og bilete
Styret i Fond for lyd og bilete har vedteke tilskot for nærare 21 millionar kroner fordelt på 219 prosjekt innanfor åtte tilskotsordningar.
I det siste styremøtet i år for Fond for lyd og bilete (FLB) 5. desember vart det vedteke tilskot for prosjektstøtte-ordningane innan Scene, Biletkunst, Musikk, Fonograminnspeling og dessutan Kortfilm og dokumentarfilm. Styret vedtok også årets fjerde og siste runda av tilskot til Marknadsføring av musikkutgivingar, Marknadsføring av kortfilm og dokumentar, og dessutan Gjenopptaking av sceneframsyningar.
Sjå alle FLB-vedtakslister frå møtet 5. desember 2023
Me har over fleire år sett eit aukande press på tilskotsordningane i fondet. I perioden 2019-2023 auka talet på søknader til Fond for lyd og bilete med meir enn 33 prosent og den ordinære budsjettramma har i dei same fem år auka med 17 prosent. Konkurransen om midlane blir derfor stadig sterkare, og fondet har gjennomgåande ein låg tildelingsprosent. Dei to åra med 40 millionar i ekstraordinære stimuleringsmidlar i både 2021 og 2022 gav styret moglegheitsrom til å kunna gi tilskot til fleire og eit langt breiare og meir samansett mangfald av prosjekt i heile landet.
Behov for auka avsetning
– Denne styreperioden 2021-2023 har verkeleg vore tre heilt spesielle år for oss alle. Det har vore utfordrande for alle enkeltkunstnarar, for ensembla og produksjons-selskap i kunstfeltet, men også for FLB-utvala, sekretariatet og for oss i styret i Fond for lyd og bilete. Dei ekstra midlane i 2021 og 2022 var heilt klart viktige og effektive verkemiddel for å halda liv i kultursektoren og viste at det både er behov og potensial i å auka avsetninga til fondet, seier styreleiar Susanne Næss Nielsen.
Dette året er fondet tilbake til ordinære midlar med ei ramme på totalt 50,2 millionar. Dette avgrensar mengda prosjekt som kan tildelast tilskot og styret meiner at fondsavsetninga på sikt bør doblast for å møte auken i talet på søknader.
– I 2023 forventar me ein nedgang i tildelingsprosenten, me anslår under 20 prosent, noko som ikkje er tilfredsstillande for dei mange som har behov for støtte. Dette er utfordrande i ei tid der nye digitale metodar utfordrar høvet til rimeleg kompensasjon for privatkopiering, fortel Næss Nielsen.
Det frie og prosjektbaserte kunst- og kulturfeltet speler ei avgjerande rolle innan kreativitet, utvikling og brubygging i eit ope, mangfaldig og variert samfunn. Fond for lyd og bilete er ein del av den statlege finansieringsstrukturen og fondet har eit viktig ansvar som kollektiv kompensasjonsordning slik at norske opphavspersonar, produsentar og kunstnarar får rimeleg kompensasjon for den lovlege kopieringa av åndsverka deira som skjer til privat bruk.
– Eit døme på tilskot som er unike i Fond for lyd og bilete er marknadsføringsordningane våre. Dette er støtteprogram som bidreg til at kunstprosjekt kjem ut i marknadene sine og blir synlege. I ei tid der kulturbransjen både skal vinna tilbake publikum og dyrka nye, er marknadsføringsordningane viktigare enn på lenge. Styret er derfor oppteke av å sikra meir midlar i marknadsføringsordningane for målretta lansering og promotering av norske framsyningar, musikkutgivingar, kortfilmar og dokumentarfilmar. Med dagens svake kronekurs er det kostbart med tiltak for å skapa merksemd omkring ei musikkutgiving eller å delta med scenekunst og film på festivalar – her er marknadsføringsordningane i FLB eit sentralt verkemiddel for å sikra distribusjon og nye visningar både i Noreg og på viktige internasjonale arenaer, seier Næss Nielsen.
Nytt styre trer i kraft 1. januar
Kultur- og likestillingsdepartementet har utnemnt eit nytt styre i Fond for lyd og bilete for perioden 2024-2026. Styret skal bidra til å utvikla solide kunstnarskap for rettshavarar i det frie feltet innanfor musikk, film, scenekunst og biletkunst i heile landet. Det skal gi rom for både uttrykk med openbert kommersielt potensiale og sikra ytringsrom for nyskapande og utforskande kunst.
Det er viktig å gjera kjent at arrangørar normalt ikkje kan søkja tilskot gjennom Fond for lyd og bilete, og at verksemder med stor offentleg grunnfinansiering ikkje kan få tilskot. Det vil vera eit viktig arbeid i tida som kjem å betra kommunisera ut informasjon om formålet for FLB og kriterium i dei 10 tilskotsordningane.
Ordningar med tildelingar denne runden
Ordninga gjeld tilskot til eit nytt prosjekt innanfor digital kunst, videokunst, fotografi og lydkunst. Utvalet hadde 112 søknader til vurdering med ein samla søknadssum på nærare 11,5 millionar kroner. 24 prosjekt er samla tildelt 1,5 millionar kroner i tilskot denne gongen.
Ordninga gjeld tilskot til ei ny musikkinnspeling. Utvalet hadde 431 søknader til vurdering med ein samla søknadssum på nærare 36 millionar kroner. 72 prosjekt er samla tildelt 5,9 millionar kroner i tilskot denne gongen.
Ordninga gjeld tilskot til ein ny komposisjon eller framføring av konsertar med eit konsertprosjekt. Utvalet hadde 332 søknader til vurdering med ein samla søknadssum på nærare 31 millionar kroner. 44 prosjekt er samla tildelt 3,412 millionar kroner i tilskot denne gongen.
Ordninga gjeld tilskot til eit nytt scenekunstprosjekt. Utvalet hadde 165 søknader til vurdering med ein samla søknadssum på nærare 22,5 millionar kroner. 17 prosjekt er samla tildelt 2,2 millionar kroner i tilskot denne gongen.
Prosjektstøtte kortfilm og dokumentarfilm
Ordninga gjeld tilskot til produksjon og ferdigstilling av eit nytt kortfilm- eller dokumentarfilmprosjekt. Utvalet hadde 118 søknader til vurdering med ein samla søknadssum på nærare 25 millionar kroner. 26 prosjekt er samla tildelt 5,489 millionar kroner i tilskot denne gongen.
Marknadsføring av kortfilm og dokumentarfilm
Her kan norske profesjonelle filmskaparar og produksjonsselskap søkja tilskot til marknadsføring av ein ferdig produsert kortfilm eller dokumentarfilm. Det kan søkjast om midlar til promoteringstiltak omkring filmen og påmelding til filmfestivalar i og utanfor Noreg. Den ferdige filmen som skal marknadsførast må leggjast ved søknaden. Utvalet hadde 23 søknader til vurdering med ein samla søknadssum på om lag 2,2 millionar kroner. 8 prosjekt er samla tildelt 501.000 kroner i tilskot denne gongen.
Marknadsføring av musikkutgivingar
Her kan norske profesjonelle musikarar, band, ensemble og produksjonsselskap på vegner av rettshavar søkja tilskot til marknadsføringstiltak for ei ny musikkutgiving. Musikken må vera mastret og skal leggjast ved søknaden. Utover annonsering og promotering kan det søkjast tilskot til produksjon av ein musikkvideo som eit visuelt verkemiddel i marknadsføringa av utgivinga. Det må vera eit samarbeid med ein profesjonell filmskapar. Utvalet hadde 86 søknader til vurdering med ein samla søknadssum på om lag 6,7 millionar kroner. 17 prosjekt er samla tildelt 1,164 millionar kroner i tilskot denne gongen.
Gjenopptaking av sceneframsyningar
Her kan norske profesjonelle frilanskompani i scenekunstfeltet søkja midlar til gjenopptak og marknadsføring av allereie produserte sceneframsyningar for planlagde publikumsvisningar på nye spelestader. Framsyninga må ha hatt premiere. Det skal liggja føre konkrete planar for gjennomføring og kontrakt/avtale med nye spelestader i eller utanfor Noreg og dessutan videoopptak av heile framsyninga må leggjast ved søknaden. Utvalet hadde 36 søknader til vurdering med ein samla søknadssum på nærare 2,7 millionar kroner. 11 prosjekt er samla tildelt 647.000 kroner i tilskot denne gongen.
Neste søknadsfrist
Førstkommende frist i alle ordningar i Fond for lyd og bilete er 6. februar 2023 kl. 13:00. Søknadsfristar i 2024 er 6. februar, 7. mai, 3. september og 5. november kl. 13:00.
Informasjon om alle ordningar og søknadsskjema
Om Fond for lyd og bilete
Fond for lyd og bilete forvaltar tilskotsordningar til produksjon og formidling av nye kunstverk i det frie feltet innanfor film, musikk, scenekunst, biletkunst og tekst. Fondet bidreg til å styrkja kunstnarskap og gjennomføringsevne gjennom profesjonalisering og spesialisering i feltet og sikrar at rettshavarar kan søkja midlar til kunstprosjekt og halda fram det kunstnariske arbeidet sitt.