Årets første tildelinger fra Fond for lyd og bilde i 2020
Låtskriver og artist Ine Hoem innvilges 65 000 kroner fra Fond for lyd og bilde til markedsføring av albumet «Hundre dager». Markedsføringskampanjen skjer i samarbeid med promobyrået HES over en tidsperiode på hundre dager. Hoem synger på norsk denne gang. Musikken er visepop med brodd innenfor en moderne singer-songwriter tradisjon. Foto: Tale Frisak
Fond for lyd og bilde har i styremøte 26. februar vedtatt tildelinger til gjenopptakelsesprøver av forestillinger samt markedsføring av film og musikkutgivelser.
I årets første tildelingsrunde i Fond for lyd og bilde var det 89 søknader til behandling i tilskuddsordningene Gjenopptakelse av sceneforestillinger, Markedsføring av kortfilm og dokumentarfilm og Markedsføring av musikkutgivelser. Det var i alt søkt om tilskudd for til sammen 5 533 672 kroner.
Styret i Fond for lyd og bilde vedtok bevilgninger for totalt 1 340 000 kroner, fordelt på 28 prosjekter.
Formålet med tilskuddsordningene er å fremme formidling av ny norsk musikk, film og scenekunst, både innenlands og utenlands, for at dette gjøres tilgjengelig for flest mulig. Hver tilskuddsordning har sitt eget underutvalg som vurderer søknadene og utarbeider sin innstilling til styret. Styret i Fond for lyd og bilde fatter vedtak for alle søknadene, etter innstilling fra underutvalgene.
Gjenopptakelse av sceneforestillinger
Tilskuddsordningen for Gjenopptakelse av sceneforestillinger gjelder gjenopptakelse og markedsføring av allerede produserte sceneforestillinger. Det legges vekt på at produksjonen har et publikumspotensial og at et tilskudd vil bidra til å få forestillingen ut til nye spillesteder og nye publikumsgrupper.
Det var 26 søknader til behandling, med en samlet søknadssum på nærmere 2,2 millioner. Åtte prosjekter er denne gang tildelt midler for tilsammen 405.000 kroner. I denne tildelingsrunden var det en stor overvekt av gode danseprosjekter. Flere av de innvilgede søknadene har et internasjonalt nedslagsfelt. Det er også en tendens til at prosjektene legger vekt på publikums rolle og inkluderer publikum i forestillingen.
Se vedtaksliste for denne ordningen
Se informasjon om ordningen og søknadsskjemaet
Markedsføring av musikkutgivelser
Tilskuddsordningen for Markedsføring av musikkutgivelser gjelder både promoteringstiltak for en musikkutgivelse og til produksjon av musikkvideo. Tilskuddsordningen skal fremme samarbeidet mellom det profesjonelle filmfeltet og musikkfeltet i Norge. Det vektlegges et høyt profesjonelt nivå på markedsføringstiltak, i tillegg til samarbeidspartnere og distribusjonskanaler. Prosjektene skal vise en helhetlig plan for utgivelsen og musikken som skal markedsføres skal være hovedfokuset i søknaden.
Det var 52 søknader til behandling, med en samlet søknadssum på nesten 3 millioner. 15 prosjekter er tildelt midler for tilsammen kr 690 000 kroner. 12 av disse bevilgningene gjelder markedsføring av populærmusikk. I denne søknadsrunden var det et høyere antall søknader enn tidligere som kun omhandlet promoteringstiltak. Det er en tendens at det er promoteringsselskap som søker om markedsføring, fremfor plateselskapet eller artisten. Forøvrig var det også denne gangen en hovedvekt av profesjonelle indie-selskaper som søker.
Se vedtaksliste for denne ordningen
Se informasjon om ordningen og søknadsskjemaet
Markedsføring av kortfilm og dokumentar
Tilskuddsordningen for Markedsføring av kortfilm og dokumentarfilm gjelder markedsføringstiltak i forbindelse med lansering. Ordningen skal fremme salg og spredning av norskproduserte kortfilmer og dokumentarfilmer i Norge og i utlandet.
Det var 11 søknader til behandling, med en samlet søknadssum på omlag 550 000 kroner. Fem prosjekter er tildelt midler for tilsammen 245 000 kroner. I denne søknadsrunden var det ni søknader om kortfilm og kun to søknader om dokumentarfilm. Flere av søknadene gjelder lange kortfilmer. Det er også en tendens at kortfilmene har barn og unge som målgruppe og flere av prosjektene viser til Den kulturelle skolesekken som aktuell formidlingsarena. Utvalget mener at kortfilmfeltet kan ha noe å lære av dokumentarfilmfeltet når det gjelder å tilrettelegge markedsføringen til ulike publikumsgrupper og begrunne valg ut fra filmens tema og profil i søknadene.