Kulturrådets arbeid for barn og unge

Kunstneriske og kulturelle produkter og aktiviteter spiller en viktig rolle i barns og ungdoms liv, også som et verktøy for å utforske eget liv, identitet og sosiale relasjoner. Gjennom erfaring og fortrolighet med kunstens og kulturens skapende kraft, kan barn og ungdom utvikle sin selvforståelse, finne uttrykk for sine drømmer og sine sosiale evner, og være aktive bidragsytere og fornyere i samfunnet. En forutsetning for dette er at barn tidlig får tid og rom til å identifisere egne evner, oppleve mestring og få anerkjennelse for hvordan dette kommer til uttrykk. Det er også sentralt at barn og ungdom opplever at deres eget liv og identitet gjenfinnes i et mangfold av kunstneriske uttrykk og produksjoner. 

Norsk kulturfond

Barn og ungdom er ett av satsingsområdene i gjeldende strategi for Norsk kulturfond. Rådets overordnede mål for dette arbeidet er å fremme utviklingen av kunstfeltenes og det frie kulturvernfeltets produksjon og formidling rettet mot et ungt publikum:

«Kulturrådet skal legge til rette for at barn og unge over hele landet får ta del i kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet, både som publikum og som medaktører i skapende prosesser. Barn skal utvikle seg gjennom kreativitet, lek og læring. Barns tilgang til kunst og kultur styres i større grad av bakgrunn og sosioøkonomiske forhold enn voksnes. Rådet skal derfor gi særlig oppmerksomhet til kunst og kultur for barn og unge ved å stimulere til kunstnerisk produksjon, formidling og utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og samtale på dette feltet. Kulturrådet er seg også bevisst at en økende andel barn og unge har bakgrunn fra land utenfor Norge. I tråd med samfunnsutviklingen skal Kulturrådets tildelinger speile ulike livsvilkår, tanker og kunstneriske uttrykk.»

Totalt bevilger Kulturrådet ca. 135 millioner kroner årlig til kunst- og kulturtiltak for barn og ungdom fra en rekke ulike ordninger i kulturfondet. Hovedvekten av Kulturrådets tildelinger til målgruppen er støtte til produksjon og formidling av kunst- og kulturvernprosjekter, samt innkjøp og distribusjon av bøker til folkebibliotekene gjennom innkjøpsordningene for litteratur. Men Kulturrådet ønsker også å støtte samarbeidsprosjekter mellom kunstnere og barn og ungdom. Med samarbeidsprosjekter menes prosjekter der de unge gjennom samarbeid med profesjonelle kunstnere gis en frihet til selv å uttrykke seg og til å prosessere sin samtid gjennom kunstneriske uttrykk. Virksomheter og tiltak som organiserer opplæring, talentutvikling og generell rekruttering innenfor kunstfagene omfattes i utgangspunktet ikke av rådets ansvarsområde.

Søknader om tilskudd til prosjekter som er rettet mot målgruppen barn og unge skal behandles av hvert enkelt fagområdes fagutvalg. Hvert fagområde innen Kulturfondet har egne målsettinger og prioriteringer for målgruppen barn og unge, som beskrives i fagområdeplanene. Under er en oversikt over disse.

Visuell kunst

Innen visuell kunst er én av seks hovedsatsinger å "støtte kunstprosjekter av høy kvalitet som inkluderer barn og unge".
I 2019 hadde Kulturrådet en særlig satsing innenfor dette området, og lyste ut 2 millioner kroner øremerket til gode kunstprosjekter som inkluderer barn og unge. Man ønsket særlig å stimulere til kunstprosjekter som bidrar til refleksjon om kunstnerisk kvalitet, virkemidler og målgruppetenkning.

Aktuelle støtteordninger: Prosjektstøtte visuell kunst, Arrangørstøtte visuell kunst, Kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling

Musikk

På musikkområdet er én av fire hovedsatsinger å støtte "produksjon og formidling av musikk av høy kvalitet til barn og unge".

Musikkproduksjon og innspillingsprosjekter for barn og unge er et satsingsområde på musikkfeltet. Musikk har en stor uttrykksmessig og kulturell spennvidde og tar stor plass i barn og unges kultur og livsverden. Ett av formålene med tilskudd til musikkprosjekter er at det blir produsert og formidlet musikk med høy kvalitet til barn og unge. Det må gis særlig oppmerksomhet til ulike og nye måter barn og unge kan involveres som subjekter i skapende musikalsk produksjon og musikkformidling i samarbeid med profesjonelle kunstnere. Kulturrådet vil også se spesielt på behovet for at musikkarrangementer og arenaer er åpne for og tar et faglig ansvar for barn og unge. 

I 2020 gjennomføres en særlig satsning på musikkområdet: Uhørt! Musikkproduksjon og – formidling til barn og ungdom.
Kulturrådet ønsker at formidling av musikk for barn og ungdom skal være et attraktivt arbeidsfelt for flere musikere, komponister, arrangører og produksjonsmiljøer i hele landet. Det lyses ut egne midler som skal gjøre det mulig for flere aktører å formidle musikk til et ungt publikum, forene kunstneriske krefter og presentere gjennomarbeidede produksjoner på offentlige arenaer og treffpunkter der barn og ungdom er til stede. 

Aktuelle støtteordninger: Bestillingsverk og produksjonsstøtte for musikk, Andre musikktiltak – prosjektstøtte, Arrangørstøtte musikk, Musikere og musikkensembler, Fonograminnspillinger, Publiseringsstøtte for musikkinnspillinger, Musikkfestivaler

Scenekunst

Innen scenekunst er en av fem hovedsatsninger å "videreføre satsingen på kunstnerisk ambisiøs scenekunst for et mangfold av publikumsgrupper på arenaer i inn- og utland".

Flere frie scenekunstaktører enn tidligere produserer scenekunst for barn og unge. Mange kunstnere er opptatt av hva barn og unge tenker om fremtiden, og ønsker å gestalte dette i samspill med barn eller basert på barn egne tanker, og det har vært en vesentlig økning i antall søknader og tildelinger om støtte til scenekunst rettet mot barn og unge i 2019, særlig på ordningen fri scenekunst (teater).

Aktuelle støtteordninger: Fri scenekunst – teater, Fri scenekunst – dans, Arrangørstøtte scenekunst, Formidling/gjestespill, Forprosjekt scenekunst, Scenekunstfaglige tiltak og publikasjoner, Fri scenekunst – kunstnerskap

Litteratur

Litteratur for barn og ungdom har en lang tradisjon, med egne støtteordninger og institusjoner i Kulturrådet. Barns tilgang til kunst og kultur styres i større grad enn voksnes ut fra bakgrunn og sosioøkonomiske forhold, og Kulturrådet skal gi særlig oppmerksomhet til kunst og kultur for denne målgruppen. Videre skal Kulturrådet stimulere til nyskapende grep i formidlingen av litteratur for barn og unge, da formidlingen til denne gruppa ofte blir tradisjonell og gjerne med et pedagogisk siktemål. Det skal finnes rom for søkere som satser på prosjekter som er usikre, annerledes og ukjente.

Innkjøpsordningene for litteratur inkluderer bøker skrevet for barn og unge, og er essensiell for at hele gruppen skal ha gratis tilgang til litteratur gjennom skole- og folkebibliotek. Det må understrekes at særlig skolebiblioteket er en arena som potensielt kan møte alle barn, uansett bakgrunn, og gi dem et tilbud om ulike former for litteratur og dermed gi dem smaken på lesing. Det er samtidig et faktum at skolebibliotekstilbudene har varierende kvalitet i ulike kommuner. Verken ressurser eller prioriteringer er like, noe som representerer en utfordring på dette feltet.

I 2019 initierte Kulturrådet en egen forsøksordning for skolebibliotek, med det formålet å gi barn og unge tilgang til et større utvalg av nye norske bøker gjennom skolebiblioteket enn de har i dag. Innkjøp til skolebibliotek er en treårig forsøksordning (2020-2022). Ordningen sørger for innkjøp og distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek i grunnskolen. Gjennom ordningen vil titler for barn og unge på Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa og Innkjøpsordningen for nye norske tegneserier bli distribuert.

Aktuelle støtteordninger: Litteraturformidling, Litteraturproduksjon, Litteraturprosjekt, Innkjøpsordning – ny norsk sakprosa for barn og unge, Innkjøpsordning – ny norsk skjønnlitteratur, Innkjøpsordning – nye norske teikneseriar

Kulturvern

Innen ordningen Prosjektstøtte Kulturvern er barn og unge ett av fire satsingsområder.

Ordningen vil stimulere til prosjekter hvor barn og unge er tydelig målgruppe, og tiltak som er tematisk orientert mot dokumentasjon og formidling av barn og unge i en samfunns- og kulturhistorisk kontekst. Prosjekter hvor barn og unge blir aktivt involvert i kulturvernarbeid vil gis høy prioritet.

Tverrgående og tverrfaglige satsinger

Rådet har ansvar for å se hele kunst- og kulturfeltet i en bred samfunnsmessig sammenheng på tvers av fagområder, og å bidra til utvikling og endring ved behov. Som et av verktøyene for å oppnå dette, har rådet etablert flere tverrgående og tverrfaglige virkemidler og tilskuddsordninger som skal fungere i samspill med ordningene som finnes på hvert enkelt fagområde.

Det finnes i 2020 til sammen seks faste tverrgående tilskuddsordninger: driftsstøtte for kulturvirksomheter, ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur, gjesteoppholdsstøtte for arenaer, tilskuddsordning for tidsskrift og kritikk, tilskuddsordning for tverrfaglige tiltak, og aspirantordninga. 

En av åtte hovedsatsingsområder for de tverrgående og tverrfaglige ordningene, er å legge til rette for at barn og unge over hele landet blir sett og møtt av kunst som er relevant for dem, både som publikum og medaktører i skapende prosesser. Ordningen ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur skal i tillegg særlig bidra til utvikling av nye og eksisterende arenaer for profesjonell, relevant kunstformidling for barn og ungdom. 

Ordningen Tverrfaglige tiltak skal stimulere til til flere nyskapende prosjekter som benytter tverrfaglig samarbeid på tvers av kunst-, kultur- og samfunnssektorer, og som bidrar til å skyve eksisterende praksiser og metodikk i nye retninger gjennom utforskning, forsøksvirksomhet, samhandling, og utvikling av kunnskap og metoder. 

Under tilskuddsordningen gjesteoppholdsstøtte for arenaer, gis kunst- og kulturarenaer i Norge mulighet til å invitere kuratorer, programskapere, frittstående arrangører eller kunstnere til samarbeid om programutvikling og kunstproduksjon. I 2020 har Kulturrådet øremerket 1 million kroner til prosjekter som skal stimulere til utvikling og styrking av arbeidet med produksjon og formidling rettet mot barn og ungdom ved norske kunst- og kulturarenaer. 

Forskning og utvikling

Kulturrådets FoU-virksomhet omfatter forskning, utredninger og evalueringer, kunnskapsformidling og rådgivning.

Kulturrådet har lang tradisjon for å bidra til kunnskapsutvikling på området kunst for barn og ungdom og barne- og ungdomskultur gjennom ulike evalueringar og utredninger. Flere har blitt utgitt i egne publikasjoner (bl.a. Begreper om barn og kunst (2014), Barnet og kunsten (2005), Beings and becomings (2005). Forsøksprosjektet Kunstløftet hadde dessuten et eksplisitt mål om kunnskapsutvikling på feltet og bidrog til at flere artikler og publikasjoner ble laget. Les mer på Kunstløftet sine nettsider.