Samisk vrede
Oaivemozit/galskap/madness, 2013 av Máret Ánne Sara.
Er det samiske anerkjent som en del av den nasjonale fortellingen? Hvor kommer det sterke politiske engasjementet i samisk kunst fra? Kulturrådet og Sametinget satte viktige spørsmål på dagsorden under årskonferansen 2017. Spørsmålene berørte både norske og samiske kunst- og kulturaktører.
Loga dán teavstta davvisámegillii.
Lohkh daam teekstem åarjelsaemien.
Lågå dáv tevstav julevsámegiellaj.
2017 var et merkeår i samisk sammenheng. Det var100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim, 40 år siden Alta-aksjonen og 20 år siden Kong Harald beklaget fornorskingspolitikken ført overfor samene. Mye har skjedd som følge av disse hendelsene. Sametinget ble etablert i 1989, og flere samiske institusjoner er bygget opp. Våren 2017 vedtok Stortinget at det skal opprettes en kommisjon for å granske samenes og kvenenes historie.
Internasjonalt er samisk og urfolks kunst etterspurt. Men i hvilken grad er samiske uttrykk synlige og hørt i vår nasjonale kulturfortelling? Har norske kulturaktører god nok kunnskap om samisk kunst, historie og virkelighet – og er de bevisst på at dette er en naturlig del av vår felles kultur? Hvordan sikrer vi ivaretakelse av det samiske både i nasjonal sammenheng og i en samisk tverrnasjonal kontekst? Temaet åpnet for diskusjon om selvråderett, bevaring, isolasjon, inkludering, kunnskap og makt.
Mange unge samiske kunstnere bruker kunsten til å gi uttrykk for frustrasjon og for å synliggjøre egen virkelighet. Vi lånte tittelen til et verk av den samiske kunstneren Carola Grahn, og satte samisk vrede på dagsorden. Overskriften pekte på hvordan det aksjonistiske er en viktig del av den samiske kunsten. Hva innebærer den tette koblingen mellom kunst og politikk? Gjelder vreden også felles verdier som globalt er under press i dag - naturressurser, tradisjoner, det langsomme, det åndelige - verdier urfolk har særegen kunnskap om og andre strategier for å holde i hevd?
Vrede kan komme til uttrykk både høylytt og mer stillferdig. Vrede kan gi anledning til konfrontasjon, diskusjon, renselse og fornyelse. Med framtiden for øyet satte vi samisk kunst og kultur på agendaen.
Samiske og norske kunstnere, institusjonsledere og fagpersoner belyste tematikken, blant dem: Máret Ánne Sara, Karin Hindsbo, Mikkel Gaup, Anne May Olli, Katya García-Antón, Mona Solbakk, Marit Myrvoll, Torgeir Vassvik, Leif Pareli, Erik Ulfsby, Maria Utsi, Kathrine Nedrejord, Siri Hermansen.
Kulturrådets årskonferanse 2017 ble arrangert i samarbeid med Sametinget.