Risikosoner

Rapport nr. 33. Om kunst, makt og endring

Innledning

Kunstlivet er, i likhet med andre samfunnsområder, preget av sterke endringsimpulser som følge av ulike former for kulturell, økonomisk og teknologisk modernisering og internasjonalisering. Hva gjør dette endringstrykket med maktforholdene i kunsten og på kunstfeltet? Og hvilke perspektiver og begreper er relevante når en skal undersøke forholdet mellom kunst og makt? Disse problemstillingene dannet utgangspunkt for konferansen Risikosoner som ble arrangert i Oslo i 2002.

Konferansen ble til som et samarbeid mellom forskningsleder Svein Bjørkås, Norsk kulturråds utredningsseksjon og professor Siri Meyer, medlem av forskergruppen bak den nå avsluttede Makt- og demokratiutredningen. Foredragsholderne tok utgangspunkt i eksempler på utviklingstendenser innenfor billedkunst, musikk, scenekunst, litteratur og film. Det ble også kastet lys over maktforskyvninger i kunstfeltet, med vekt på forholdet mellom kunsten på den ene side og massemediene, kunstforvaltningen og kulturpolitikken på den annen. Den foreliggende artikkelsamlingen følger opp de problemstillingene som ble tatt opp på konferansen.

Men dette er ingen konferanserapport. Tre av de sju bidragene har utgangspunkt i foredrag som ble holdt på konferansen. Forfatterne forholder seg derfor direkte eller indirekte til konferanseprogrammet. De øvrige artiklene er skrevet på bestilling fra redaktørene som oppfølging av noen av de temaene som ble tatt opp. "Kunst og makt" er et tema hvor humanistiske og samfunnsvitenskapelige forståelsesformer settes i forbindelse med hverandre på en interessant, men ofte relativt diffus måte.

Målet med både konferansen og artikkelsamlingen er å bidra til en undersøkelse av den "risikosonen" som oppstår i møtet mellom de ulike tradisjonene og perspektivene som studiet av kunst og studiet av makt representerer.