Ny rapport vurderer satsingen på kulturell og kreativ næring
Rapporten viser at design er den bransjen som mottar flest tilskudd i næringsutviklingsordningene i Kulturrådet. Her fra JF Curated / Just Fashion, en uavhengig klesbutikk i Oslo, som representerer rundt 50 små og uavhengige designere. Foto: Marta Anna Løvberg
Oslo dominerer både når det gjelder sysselsetting og verdiskapning innen kulturell og kreativ næring. Likefullt var to tredjedeler av virksomhetene i 2016 lokalisert utenfor Oslo. Det viser den første av tre rapporter i en følgeevaluering av Kulturdepartementets satsing på Kulturell og kreativ næring.
I 2017 iverksatte regjeringen en ny satsing på kulturell og kreativ næring. Målet var å skape vekst, verdiskapning og arbeidsplasser innen disse næringene. Satsingen ga en økning i bevilgningene til kulturell og kreativ næring på 70 millioner kroner, og den består av flere ulike tiltak som forvaltes av Innovasjon Norge, Norwegian Arts Abroad og Norsk kulturråd.
I 2018 igangsatte Kulturrådet en følgeevaluering av ordningen. Denne har som hensikt å kvalitetssikre satsingen, legge til rette for god måloppnåelse og bidra til økt kunnskap om kultur som næring. Følgeevalueringen vil bestå av flere separate evalueringer, som til sammen skal belyse satsingen på forskjellige måter. Nå er den første delen av evalueringen klar, en nullpunktsanalyse, som senere vil bli fulgt opp av en midtveisevaluering og en sluttevaluering.
Nullpunktsanalysen er et øyeblikksbilde etter satsingens to første år, og inneholder en beskrivelse av tiltakene som inngår i satsingen - økonomiske nøkkeltall for de berørte bransjene, beskrivelse av hvordan de berørte virkemiddelaktørene har arbeidet med satsingen i 2017 og 2018, samt utvikling av en programteori for satsingen.
Nullpunktsanalysen konkluderer blant annet at:
-
Logikken bak satsningen på kulturell og kreativ næring virker god og sammenhengende, dvs. at tiltakene som er etablert er logiske for å oppnå økt vekst og verdiskapning i disse næringene.
-
De overordnede målbare målene mangler imidlertid kvantifisering («hvor mange») og tidfesting («når»), hvilket kan gjøre det vanskelig å vurdere i hvilken grad målene nås.
-
Oslo dominerer både når det gjelder sysselsetting og verdiskapning innen kulturell og kreativ næring. I 2016 stod virksomhetene i Oslo for 60 prosent av verdiskapningen i næringene. Likefult finnes det mange slike virksomheter utenfor hovedstaden, to tredjedeler av virksomhetene var i 2016 lokalisert utenfor Oslo, og disse stod for halvparten av sysselsettingene og 40 prosent av verdiskapningen dette året.
-
Før satsingen var det relativt få virksomheter innenfor kulturell og kreativ næring som brukte virkemiddelapparatet for næringsrettet støtte. De klart fleste bedrifter som har mottatt tilskudd finner en innenfor bransjen design.
-
Foreløpig ser det ut til at Kulturrådets tilskuddsordning for næringsutvikling klarer å nå nye virksomheter og dekke et «hull» i de tidligere ordningene for næringsutvikling.
I det videre arbeidet med følgeevalueringen vil man blant annet undersøke om den geografiske skjevheten i tildeling av støtte fortsetter, foreløpig er det en overvekt av mottakere på Østlandet. Man vil se nærmere på bransjefordeling, og om den over tid gjenspeiler bransjens størrelse eller kommersialiseringspotensial. Man vil også se på hvordan virkemiddelaktørene arbeider med kommunikasjon ut mot bedriftene, og på samarbeidet mellom de deltakende virkemiddelaktørene og med andre relevante virkemiddelaktører.
Midtveisevalueringen vil gjennomføres i løpet av 2020.