Debatt: Kunst skaper motstandskraft

Den kunstneriske ytringsfirheten i Europa er truet. Vi kan ikke ta vår for gitt.

Selv om Ytringsfrihetskommisjonen slo fast at vilkårene for kunstnerisk ytringsfrihet i Norge er gode, er ikke det samme tilfelle i Europa. I flere europeiske land har staten begynt å blande seg inn i kunstnernes og kunstinstitusjonenes ytringsrom.

Etter regjeringsskiftet i Slovakia har Robert Ficos' regjering strøket bevilgninger til flere kulturinstitusjoner og avsatt kunstneriske ledere. Staten har tatt kontroll over kulturlivet gjennom direkte innblanding i oppnevning av råd og utvalg i det slovakiske kulturrådet. På kort tid er kunstnernes uavhengighet undergravet og kunstnernes situasjon radikalt forverret. Også i Ungarn og Belarus foregår aktiv demontering av demokratiske institusjoner, lover og prosesser.

Nyere rapporter fra UNESCO og Europarådet peker på bekymringsfulle globale tendenser der ytringsfriheten trues fra flere hold. Dreining mot autokratiske styresett og populisme setter demokrati og menneskerettigheter under press. Motmakt og uavhengig kritikk innskrenkes og yrkesgrupper som kunstnere og journalister rammes først. Truslene øker og blir mer alvorlige og voldelige.

Det har også blitt utfordrende å overvåke og dokumentere tilstanden til kunstnerisk frihet, spesielt i autoritære land, der trusler mot kunstnerisk frihet faller under radaren og ikke rapporteres på grunn av manglende mediefrihet. I motsetning til tidligere rapporter, mangler årets «State of Artistic Freeedom» omfattende data om brudd på kunstnerisk frihet.

Hvorfor er kunstnere særlig sårbare når ytringsrommet knebles? Vedvarende underinvestering i kulturlivets institusjoner og ideelle organisasjoner, svak infrastruktur og mangelfulle sosiale og økonomiske rettigheter rundt kunstnerne, og lite systematisert kunnskap og statistikk, er noen av årsakene ifølge den tyske rapporten «The Fragile Triangle of Artistic Freedom».

En kulturpolitikk som oppfyller internasjonale konvensjoner og en finansiering av kunstnere tuftet på uavhengighet gjør oss robuste i møte med global, politisk uro. Det setter Norge i en unik situasjon i en turbulent verden, og gir oss samtidig et særlig ansvar for kjempe for ytringsfriheten til kunstnere i land der den er truet. Derfor er det viktig at Bodø gitt seg selv et ekstra ansvar for å forsvare ytringsfriheten. Som medlem av fribynettverket ICORN tar Bodø imot forfulgte kunstnere fra hele verden, og er en trygg havn for dem.

Når den frie kunstnerstemmen åpent angripes flere steder i verden, kan vi ikke tenke at det ikke gjelder oss for vi har jo et velfungerende ytringsrom.

«Du er en del av Norges beredskap», har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap slått fast og vi har pliktoppfyllende fylt opp beredskapslageret med 9 liter vann per person. Er vi beredt på samme måte om vår ytringsfrihet blir angrepet?

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery lanserte nylig at arbeidet med en nasjonal strategi for en åpen og opplyst samtale. Vår internasjonale erfaring tilsier at det er nødvendig. Ikke bare for å verne om den kunstnerisk ytringsfrihet, men fordi kunst og kultur bidrar til å skape motstandskraft i befolkningen. Det er en viktig del av ytringsberedskapen.