Om søknadsrunden
Søknadsrunden preges generelt av temaer som bærekraft, teknologi og mangfold. Hovedtyngden av søknadene handler om å skape nye nettverk, samtalerom og refleksjoner, eller å samarbeide, utvikle og dele metoder. Flere vil lage strukturer for å spre kunsten ut til flere, gjerne fra et utkant-perspektiv. Noen eksempler kan løftes fram blant prosjektene som får tilskudd denne runden:
- Flere sentrale litteraturarrangører i Nord-Norge har tatt initiativ til Festivalklynge Nord, et nytt nettverk for festivaler i landsdelen. Nettverket vil ta for seg tematikker som programmering, rekruttering, inkludering, kunstnerisk profil, strategi, formidling og kulturpolitisk påvirkning. Etter endt prosjektperiode skal nettverket være en etablert sjølstendig organisasjon med strukturer, strategier og faste årlige møter.
- Rimfrost produksjoner planlegger et utprøvingsprosjekt for å lage en økonomisk bærekraftig modell for teaterturnéer på mindre steder i Troms. Søkeren vil finne modeller og metoder for logistikk, markedsføring og økonomi gjennom å etablere en ny turnérute. Metoden og turnéruta skal tilgjengeliggjøres for andre scenekunstkompanier og aktører i det frie feltet.
- Møre og Romsdal kunstnettverk er et initiativ fra seks aktører i regionens visuelle kunstfelt. Nettverket skal synliggjøre det voksende kunstnerdrevne tilbudet innen det visuelle feltet som er i ferd med å bygge seg opp i regionen. Medvirkende aktører er Møre og Romsdal kunstsenter, Biletkunstnarane i Møre og Romsdal, Aggregat Kunstnerfellesskap, Surnadal Billag, Longva AiR og Kristiansand Kunsthall.
Prioriteringer og vurderinger
Faglig utvalg for tverrgående ordninger har prioritert søkere som løfter blikket, tar risiko og som bidrar til strategisk, faglig, sosial og samfunnsmessig utvikling. Søknadstallet er svært høyt, og det er ikke nok midler til å støtte alle de kvalifiserte prosjektene. I sine prioriteringer har fagutvalget løftet aktører som
- har et tydelig utviklingsperspektiv
- bidrar til et større mangfold i kultursektoren
- bidrar til samarbeid og erfaringsdeling, både lokalt og internasjonalt
- løfter den organisatoriske infrastrukturen for kunst og kultur på små steder
- har konsistens mellom behov, målsettinger, gjennomføring og forventede resultater
- utfordrer og utvikler det eksisterende, f.eks. gjennom å oppsøke fagkompetanse som rokker i etablerte strukturer
Gjennomføringsevne og realistisk planlegging har også vært også viktige elementer i vurderingen. I den helhetlige vurderingen har utvalget også hatt et blikk for geografisk og sjangermessig fordeling.
Utvikling for samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske kulturaktører
Kulturrådet har i 2024 lyst ut 3,6 millioner til å bygge opp og styrke både nye og etablerte kulturaktører i det samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljøet. Midlene er fordelt med 2 millioner kroner til utviklingstilskudd for kulturaktører og 1,6 millioner kroner til ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur. Samlet sett gir ordningene rom for utvikling innen organisering, kompetanse, innhold, bygg og møteplasser for kulturaktører.
Av totalt 101 søknader til behandling på utviklingstilskudd for kulturaktører, er det 26 som svarer på utlysningen for samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske kulturaktører. Blant søkerne finnes festivaler, museer, scenekunstkompanier, forlag, kunstnersammenslutninger, interesseorganisasjoner, produsenter, arrangører, språksentre med mer.
Faglig utvalg for tverrgående ordninger vurderer nivået på søknadene som høyt. Prosjektene som har fått tilskudd spenner fra organisasjons- og nettverksutvikling til digital infrastruktur, nyetableringer, talentprosjekter, rekruttering og kompetanseutvikling. Noen eksempler blant tildelingene kan løftes fram:
- Karhutanssi er et nytt kvensk dansekompani med Astrid Serine Hoel som kunstnerisk leder. Kompaniet skal bli en nomadisk og fleksibel institusjon, med et nasjonalt mandat og nedslagsfelt. Driftsmodellen legger opp til skiftende kunstnerisk og faglig ledelse, uten å være basert på enkelte kunstnerskap. Etableringen bidrar til institusjonsbygging, styrking av identitet og økt synlighet for det kvenske kunstfeltet. Tilskuddet gjelder for utvikling og etablering av kompaniet i en ettårsperiode.
- Tråanten Saemien Dåehkie har fått tilskudd til å styrke sitt arbeid med det samiske kunst- og kulturfeltet. For å oppnå dette, vil organisasjonen knytte til seg to fagpersoner med bredt nettverk i det samiske kunstfeltet, arrangør- og produsentkompetanse. De skal utvikle en tydeligere kunstfaglig profil og programstrategi, særlig knytta til samiske kulturelle bidrag under Ski-VM 2025 og utvikling av et samisk hus i Trondheim. Prosjektet er et ledd i å styrke den samiske kulturelle infrastrukturen i Midt-Norge.
- Verkosto er et nytt fysisk og faglig møtepunkt for kvenske kunstnere, i regi av Kväänithaitheiliijat – Kvensk kunstnerforbund. Prosjektet danner ny infrastruktur og organisatorisk kapasitet for den kvenske minoriteten i det visuelle kunstfeltet. På den måten bidrar prosjektet til revitalisering av kvensk kunst og kultur.
I alt gjensto 1 700 000 kr av de øremerkede midlene til fordeling denne runden. Faglig utvalg for tverrgående ordninger har lagt til 1 030 000 kr fra ordningens ordinære budsjettrammer. Dermed er 2 730 000 kr tildelt til 12 prosjekter som på ulike måter bidrar til strategisk og kunstfaglig utvikling for det samiske og kvenske/norskfinske kunst- og kulturfeltet.
Økt søkertall, men fremdeles blindsoner
Den økte mengden søknader fra samiske kvenske/norskfinske og skogfinske aktører tilsier at den ekstraordinære utlysningen har en symbolsk og reell betydning. Denne typen satsinger kan være en inngang til Kulturrådet for en mer mangfoldig søkergruppe.
Faglig utvalg for tverrgående ordninger understreker at utlysningen må følges opp med et langsiktig arbeid for å tilgjengeliggjøre Kulturrådets tilskuddsordninger for kulturaktører med samisk og nasjonal minoritetsbakgrunn.
Kjernevirksomhet og utvikling
En betydelig andel av søknadene handler i praksis om drift og kjernevirksomhet. Flere av virksomhetene som søker tilskudd er underfinansierte, uten rom for intern utvikling innenfor sine driftsbudsjetter. Det gjelder for søknadsrunden som helhet, men også for samiske og kvenske institusjoner. Mangelen på tilstrekkelig driftsfinansiering er en hemsko for videre vekst. Dette gjelder i spesielt stor grad for institusjoner for urfolk og nasjonale minoriteter. Ordningen er imidlertid ikke ment for eller dimensjonert til å bøte på manglende driftsfinansiering for institusjoner.
Tydeligere retningslinjer
Ordningen har i sitt første virkeår bidratt til å realisere en rekke prosjekter der kulturaktører løfter blikket, tar risiko og bidrar til strategisk, faglig, sosial og samfunnsmessig utvikling. Samtidig er det hver runde flere søkere som ikke beskriver utviklingsplanene godt nok og som ikke treffer ordningens formål i tilstrekkelig grad. Mange søker i realiteten om tilskudd til drift, utvikling av kjernevirksomhet eller ordinære publikumsarrangementer. Kulturrådet har derfor vedtatt justerte retningslinjer for tilskuddsordningen i forlengelse av denne søknadsrunden.
Målet med endringene er å gjøre ordningen mer treffsikker og forståelig for søkerne. Ordningen endrer navn til utviklingstiltak for kulturaktører, for å understreke at ordningen er ment for tidsavgrensede tiltak. I tillegg er formålet er tydeligere beskrevet. Retningslinjene har fått tydeligere avgrensinger mot ordinær drift, arrangørvirksomhet og kunstnerisk produksjon. Retningslinjene beskriver nå også normal størrelsesorden for tilskuddsbeløp fra ordningen, for å gi søkerne et mer realistisk bilde av hvilket tilskuddsnivå de kan budsjettere med.
Tall fra søknadsrunden
Antall søknader: 101
Søknadsbeløp: 48 346 650 kr
Antall tildelinger: 30
Tildelingsbeløp: 5 847 000
Prosess:
-
Søknadsfrist: 3.9.2024 kl. 13:00
-
Vedtak i fagutvalg: 12. - 15.11.2024
-
Vedtak i Kulturrådet: 11. - 12.12.2024
Søk i tabellen
Søk i tabellen
Søker | Prosjekttittel | Fylke | År | Vedtak | Søknadssum | Tilskudd | Vedtaksdato | Sjanger |
---|