Historikk 1965–2023
Norsk kulturråd ble opprettet i 1965 for å forvalte Norsk kulturfond og for å være statens rådgiver i kulturspørsmål. Rådet skulle føre en aktiv og offensiv kulturpolitikk på bakgrunn av generelle kulturpolitiske retningslinjer. I årene siden opprettelsen er mandat og portefølje endret, men målet er fortsatt at Norge skal ha et mangfoldig kulturliv med kunst av høy kvalitet som når flest mulig.
Staten tar ansvar for kultur
Opprettelsen av Kulturrådet i 1964 har sin bakgrunn i historien etter annen verdenskrig. I slutten av femtiåra vokste det fram en erkjennelse av at staten måtte ta på seg et større ansvar for kulturlivet på samme måte som for andre samfunnsområder. I forslaget til statsbudsjett for 1965, ble det foreslått å opprette Norsk kulturfond og Norsk kulturråd. Det ble pekt på at norske kulturtradisjoner og kulturaktiviteter var truet og det ble foreslått en innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur der alle nye norske skjønnlitterære bøker skulle kjøpes inn til landets folkebibliotek. Ordningen skulle styrke forfatternes økonomi, redusere forlagenes risiko og bedre bibliotekenes formidling av skjønnlitteratur. I tillegg ble områder som kulturbygg, vern om kulturminner, kulturarbeid i distriktene, musikk, innkjøp av kunst og produksjon av opplysningsfilm nevnt. Forslaget fikk full tilslutning. Stortinget besluttet at regjeringen skulle oppnevne sju rådsmedlemmer og Stortinget fire. Norsk kulturråd holdt sitt første møte 3. mars 1965. Ingeborg Lyche var Kulturrådets direktør de første 11 årene etter etableringen.
Kulturrådets vedtekter ble vedtatt av Stortinget i 1965, med formål om å "stimulere skapende åndsliv i litteratur og kunst, verne den norske kulturarven og arbeide for at flest mulig kan få del i kulturgodene". Denne formålsparagrafen har vært dekkende for fondets og rådets virksomhet i alle årene siden opprettelsen, selv om fondets størrelse og betydning, oppgaver og ansvar, prioriteringer og satsinger har endret seg i takt med tiden og skiftende betingelser.
Les budsjettinnstillingen om Norsk kulturfond fra 1964 (pdf)
Norsk kulturråd skulle dessuten være statens rådgivende organ i kulturspørsmål, og det skulle i praksis ha fri råderett over Kulturfondet.
1965: Kulturfondet
Kulturfondet har vokst fra en bevilgning på 10 millioner kroner i 1965 til ca. 905 millioner kroner i 2022. I den første fireårsperioden etter at fondet ble opprettet, utgjorde fondet 20 % av alt staten bevilget til kunst- og kulturvernformål. I 1972 var andelen sunket til 13 %, i 1975 til 10 % og i 1983 til 7 % . I 2000 var den 6,9 %, i 2011 var den 6,5 %. Den store veksten i statens engasjement på kulturområdet har primært skjedd andre steder enn i Kulturfondet. Fylkeskommunenes og kommunenes økte kultursatsing har også påvirket Kulturrådets plassering og betydning i det kulturpolitiske landskapet. Kulturfondet står likevel i en særstilling som den viktigste statlige finansieringskilden for kunst og kultur utenfor de faste institusjonene.
Særskilte tiltak og satsingsområder
Det lå fra starten av i rådets mandat å ta initiativ til særskilte tiltak der rådet mener det er behov for det. Dette betyr alt fra å sette i gang utredninger, nedsette arbeidsgrupper for særskilte formål, initiere enkeltprosjekter og forsøksprogrammer eller ta på seg større tidsbestemte satsingsområder.
2000: Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend
Over tid er forvaltningen av et betydelig antall enkelttilskudd overført til Kulturdirektoratet/Kulturrådet sammen med enkelte tilskuddsordninger som tidligere lå i Riksteatret og Rikskonsertene. Fra 2000 ble ansvaret for administrasjonen for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere overført til Kulturrådets administrasjon.
Les mer om Statens kunstnerstipend
Les mer om Fond for lyd og bilde
2011: Museum
I 2010 ble bibliotekdelen av ABM-utvikling overført til Nasjonalbiblioteket, og fra 2011 ble oppgaver og stillinger fra tidligere ABM-utvikling samorganisert med Kulturrådets administrasjon, noe som betød at administrasjonens selvstendige faglige stilling ble styrket.
Les mer om Kulturdirektoratets oppgaver på museums- og kulturarvsfeltet
2023: Kulturdirektoratet
1. januar 2023 fikk virksomheten navnet Kulturdirektoratet. Rådet for Norsk kulturfond beholdt navnet Kulturrådet.
I dag har Kulturdirektoratet omfattende forvaltningsoppgaver på institusjonsfeltet, kreative næringer og kulturøkonomi, internasjonalt kultursamarbeid, amatørteater, nasjonale minoriteter, mangfoldskoordinering og kunnskapsutvikling, i tillegg til sekretariatsoppgavene for de tre kollegiale organene Kulturrådet, utvalget for Statens kunstnerstipend og styret for Fond for lyd og bilde.
Les mer om Kulturdirektoratets organisering og oppgaver
Kulturdirektoratets (tidligere Kulturrådets) direktører
Direktøren i Kulturdirektoratet er ansatt av Kultur- og likestillingsdepartementet.
| 2016 | Kristin Danielsen |
| 2015 | Vibeke Mohr (fungerende for Aasheim) |
| 2011 | Anne Aasheim |
| 1997 | Ole Jacob Bull |
| 1993 | Lidvin Osland (vikariat for Skard) |
| 1982 | Halvdan Skard |
| 1977 | Åsmund Oftedal |
| 1966 | Ingeborg Lyche |
Kulturrådets historie
To bøker er skrevet om Kulturrådet, den siste ble utgitt i 2015 som en del av Kulturrådets 50-årsjubileum. Til 20-årsjubileet i 1985 ble det utgitt en artikkelsamling, som kan leses i Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle.