Den nasjonale publikumsundersøkelsen for norske museer 2019-2020
Fra Østfoldmuseene. Foto: Marta Anna Løvberg
Den nasjonale bruker- og bruksundersøkelsen i museene er ferdig, og resultatene er sammenstilt i to rapporter. Rapportene gir et innblikk i hvem som besøker museene, deres motivasjon, hvilke tilbud i museene de benytter og det inntrykket de sitter igjen med etter museumsbesøket.
I 2019 deltok 62 museer med til sammen 142 besøksarenaer i den første delen av den nasjonale bruker- og bruksundersøkelsen for museene. I alt 8 783 museumsbesøkende svarte på spørreskjemaet til undersøkelsen. I 2020 er den andre delen gjennomført i perioden 15. juni-19. juli. I 2020 er det kommet inn svar fra 2013 respondenter, fordelt på 47 museer med 118 ulike besøksarenaer.
En forskjell fra 2019 til 2020 i tillegg til at det var langt færre respondenter i år, var at andelen respondenter med bosted i Norge var økt fra 57 % til 84 %. Utover dette er det kun små forskjeller mellom 2019 og 2020. De forskjellene vi ser kan skyldes svakheter i dataene, og at premissene for datainnsamlingen i 2020 har vært annerledes enn for 2019.
Museumsbesøkende er sjelden alene
Rapporten fra undersøkelsen indikerer at mange respondenter er flittige museumsbrukere, hele 43 % av respondentene i 2019 oppga at de besøkte et museum minst én gang hvert halvår. Respondentene benyttet seg også i stor grad av andre kulturtilbud, kanskje spesielt kino- og bibliotektilbud. Rundt 60% av respondentene som oppga at de var bosatt i Norge var kvinner (59% i 2019, 61% i 2020). Fordelingen her er forskjellig fra Norsk Kulturbarometer, en undersøkelse som gjennomføres i et representativt utvalg i befolkningen, og som viser at kvinner og menn går omtrent like mye på museum. Undersøkelsen i 2019 viser videre at museumsbesøk er en sosial opplevelse som deles med andre. Kun 13 % av respondentene oppga at de besøker et museum alene.
Underrepresenterte minoriteter
Utdanningsnivå ser dessuten ut til å ha stor betydning for museumsbruken. Hele 48 % av respondentene som var bosatt i Norge hadde høyere utdanning på mer enn fire år, mens kun 10 % av den norske befolkningen har dette utdannelsesnivået. Kulturell bakgrunn har også innvirkning på om man besøker museene. Hele 84 % av respondentene i 2019 som var bosatt i Norge var selv oppvokst i landet, og har foreldre som var oppvokst i Norge. Personer med minoritetsbakgrunn var underrepresentert blant respondentene, når vi sammenligner med fordelingen i den norske befolkningen generelt, hvor 77 % er oppvokst i Norge og har samtidig foreldre som er oppvokst her i landet.
Fornøyde brukere
Motivasjonene for museumsbesøk varierte, men 54 % respondentene oppga i 2019 at de var nysgjerrige og ville lære noe nytt. De to vanligste aktivitetene, utover å benytte seg av utstillingene, var i 2020 som i 2019 å vandre omkring for å oppleve museets omgivelser og arkitektur , og å lese tekster og informasjon om museet og utstillingene
Overordnet viser resultatene at respondentene var fornøyde eller svært fornøyde med museumsbesøket (88 %). Medarbeidernes imøtekommenhet, museets arkitektur og omgivelser samt utstillingene ble vurdert som svært bra. Flertallet av respondentene mente at museumsbesøket har vært en lærerik opplevelse (66 % i 2019), og majoriteten oppga at de sannsynlig eller svært sannsynlig vil anbefale andre å besøke museet (86 % i 2019).
Om undersøkelsen
Undersøkelsen er på oppdrag av Kulturrådet gjennomført av Rambøll i samarbeid med museene, og har vært lagt opp etter samme mal som de nasjonale undersøkelsene som gjennom en årrekke har vært gjennomført i Danmark, blant annet for å kunne fremskaffe sammenlignbare resultater.
Planen var å gjennomføre undersøkelsen både høsten 2019 og våren/sommeren 2020 for å kunne kartlegge årsvariasjoner når det gjaldt besøket. Planlagt oppstart for undersøkelsen i 2020 var 23. mars, men på grunn av Covid-19 utbruddet med den påfølgende nedstengningen av mange museer, ble ikke undersøkelsen i 2020 påbegynt før i juni.
Pandemien har medført at sammensetningen av de museumsbesøkende i 2020 har vært annerledes enn hva som ville vært tilfellet i et «normalår». Videre har mange museer gitt tilbakemeldinger på at de ikke har kunnet gjennomføre undersøkelsen i 2020 på grunn av pandemien, og publikumstilbudene ved enkelte museer har dessuten vært noe annerledes i 2020 enn hva som ville vært tilfellet om verden ikke hadde blitt rammet av Covid-19.
På bakgrunn av dette er det ikke utarbeidet en samlet rapport fra undersøkelsen som dekker både 2019 og 2020, altså et helt år og dermed snapper opp alle sesongvariasjoner, men to separate rapporter. Hovedrapporten bygger dermed kun på innsamlet data fra høsten 2019. Data innsamlet i 2020 er i tillegg sammenstilt i et separat notat.