Kunstnere med funksjonsnedsettelser ekskluderes fra kulturlivet
Kunstnere med funksjonsnedsettelser holdes utenfor utdanning, arbeid og nettverk i kulturlivet, viser en ny rapport fra Kulturdirektoratet.
– Mange kunstnere med funksjonsnedsettelser lever i skyggen av det dominerende kunstfeltet og kunstnerkollegaer uten funksjonsnedsettelser. De fleste av dem er aktive som kunstnere på tross av manglende støtte fra kunstfeltet og samfunnet ellers, sier Tone Pernille Østern ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), som er en av forskerne bak en ny kunnskapsrapport bestilt av Kulturdirektoratet.
Rapporten identifiserer drivkrefter og barrierer for at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne jobbe som profesjonelle kunstnere i Norge. Barrierene er langt flere og større enn drivkreftene, både på samfunnsnivå og i kunstfeltene.
Les rapporten Tilgjengelige kunstnerskap?
Følg direktesendt konferanse om rapporten 27. april
Nesten umulig å ta kunstnerutdanning, vanskelig å få tilskudd
Manglende tilgang til utdanning er et av de største hindrene for å kunne bli kunstner i Norge dersom du har en funksjonsnedsettelse. Flere av kunstnerne i studien beskriver de sentrale norske kunstutdanningene som portvoktere. Blant kunstnerne som har kommet inn på høyere utdanninger, forteller flere at de har måttet gjøre alle nødvendige tilpasninger selv. Det gjelder alt fra å skaffe studiemateriell til å komme seg frem til forelesninger, og det tar tid og energi fra studiene.
Mange velger i stedet å studere i utlandet hvor de møter en helt annen åpenhet og interesse for normbrytende funksjonsvariasjoner og tilrettelegging. Tilbake i Norge, opplever flere at den utenlandske utdanningen ikke vurderes som god nok og at det er vanskelig å få tilslag på relevante tilskuddsordninger, blant annet fra Kulturrådet. De fleste kunstnere som er intervjuet i studien har svak økonomi, og gjerne uføretrygd som hovedinntektskilde.
Negative holdninger og lave forventninger
– Jeg er dessverre ikke overrasket over den enorme diskrimineringen som denne studien avdekker, sier Elen Øyen. Hun er dansekunster født med ryggmargsbrokk, og forsker i kunnskapsprosjektet som NTNU og Fafo har levert.
– Nærmest alle kunstnerne vi har intervjuet, oppgir at det er vanlig å bli undervurdert og gjort mindre enn de er. Noen forteller også at de får applaus og skryt for at de i det hele tatt driver med kunst, og ikke for den faktiske, konkrete jobben de gjør. De kjemper en kamp for å bli verdsatt som kunstnere på lik linje med andre.
Blant de 45 kunst- og kulturinstitusjonene som er intervjuet i studien, innrømmer flere at forventningene til kunstnere med funksjonsnedsettelser er lave og spredte. Institusjonene oppgir også at kunstnere generelt har utfordrende arbeidsvilkår og økonomi, og at de selv har trang økonomi. Dermed blir det vanskelig å realisere ambisjonene om å inkludere flere kunstnere.
– Ingen skal bli diskriminert fra kulturlivet
– Denne rapporten er nedslående lesning. Ingen skal bli diskriminert fra kulturlivet. At hele befolkningen opplever at kulturlivet er likestilt og tilgjengelig, er en forutsetning for at kunst og kultur skapes, brukes og elskes av alle, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturdirektoratet.
Rapporten peker på ti utviklingsområder som kan styrke likeverdig tilgjengelighet og deltakelse for kunstnere med funksjonsnedsettelser. Flere av dem handler om å endre negative holdninger og samarbeide bedre på tvers av sektorer.
– Vår visjon er et samfunn rikt på kunst og kultur. Kulturdirektoratet skal derfor være en pådriver for at hele kunst- og kultursektoren utfordrer egne holdninger, rekrutterer bredere, og anerkjenner flere uttrykk. Ikke minst innebærer dette at vi ser på hvor vi selv leter etter for eksempel medarbeidere og samarbeidspartnere. Vi ønsker tverrfaglig samarbeid med utdanningssektoren og velferdssektoren for å sikre likeverdig tilgjengelighet og deltakelse.
– Går glipp av ekstra interessant kunst
Til tross for en rekke hindre, har mange kunstnere med funksjonsnedsettelser en sterk egen drivkraft. For flere kan funksjonsnedsettelsen også være sentral i kunstnerskapet.
– Annerledes kropper, sanser og tenkemåter gir uvante verktøy og teknikker til å skape ekstra interessant kunst. Denne kunsten går vi glipp av på grunn av utdaterte strukturer og holdninger i samfunnet, sier forfatter Bjørn Hatterud, som er rådsmedlem i Kulturrådet.
Hatterud er en av initiativtakerne til Kulturrådets aspirantordning som gir kunstnere og kulturarbeidere med funksjonsnedsettelser jobb i kulturlivet. I rapporten nevnes ordningen som en viktig drivkraft for et likestilt kulturliv.
– Funnene i rapporten viser at store deler av kunst- og kultursektoren må ta seg sammen. Alle taper på det når kunstnere med funksjonsnedsettelser holdes utenfor kulturlivet.