Nordisk kultursamarbeid i praksis

Denne våren kom Kulturanalys Norden med tre rapporter om nordisk kultursamarbeid på bestilling av Nordisk Ministerråd. Rapportene undersøker blant annet kulturens rolle og nytte i samfunnsutviklingen og mobilitet og grenseutbytte på kulturområdet i Norden.  

Den ene rapporten, «Kultursamarbeten och nordisk bidragsgivning», undersøker forutsetningene for nordisk samarbeid og utbytte for kultursektoren med utgangspunkt i to ordninger under Nordisk kulturfond og Nordisk kulturkontakt. Gjennom intervjuer beskriver tilskuddsmottakere hvordan de erfarer å søke nordiske midler og hvordan de går frem for å bygge nettverk i Norden. De forteller om gjennomføringen av prosjekter på tvers av landegrenser og opplevelsen av å jobbe i nordisk kontekst.  

Les rapporten "Kultursamarbeten och nordisk bidragsgivning" her

En tilbakevendende utfordring dreier seg om geografiske, miljømessige og økonomiske hindringer som påvirker prosjektene fra planlegging til gjennomføring. Geografiske avstander skaper ulike vilkår for samarbeid, der sentrale områder gir lettere mobilitet og har større kulturbudsjetter, mens områder i periferien har vanskeligheter med å bli inkludert på grunn av manglende ressurser. Samtidig utgjør de nordiske ordningene et viktig supplement til de nasjonale, spesielt for de mindre landene og områdene, som på denne måten får mulighet til å skalere opp prosjekter og dermed få tilgang til et større publikum og arbeidsmarked. 

På seminaret presenterers rapporten, vi får eksempler på nordiske samarbeidsprosjekter og diskusjon om merverdi, utfordringer og muligheter med bakgrunn i kunstnernes og aktørenes egne praktiske erfaringer og perspektiver.   

Vi spør blant annet: Hvordan er det å jobbe som enkeltkunstner, prosjektleder, kulturarbeider eller sakkyndig i nordisk sammenheng? Hvordan styrke mulighetene for kunstnere og aktører i perifere land og områder til å delta i nordisk samarbeid? Hva kan gjøres for å redusere gapet mellom etablerte og uetablerte sine muligheter til å søke og motta nordiske tilskuddsmidler? 
 

Foto: Fra The Altersea Opera LIVE, fredag ​​19. april og lørdag 20. april, for å markere åpningen av The Altersea Opera, 2024, av Lap-See Lam med Kholod Hawash og Tze Yeung Ho. Den nordiske paviljongen på den 60. internasjonale kunstbiennalen i Venezia Foto: Jan Ahlstedt/Moderna Museet. Tekstilverk © Kholod Hawash. © Lap-See Lam. Med vennlig tillatelse fra kunstneren, Moderna Museet og Galerie Nordenhake.

Malin Weijmer er virksomhetsleder for Kulturanalys Norden. Hun har bakgrunn som kulturpolitisk utreder og forsker, er dr.philos. i kulturvern og har gjennom årene studert spørsmål om kulturarv, inkludering og deltakelse.
 
Kulturanalys Norden har som oppdrag å arbeide med kunnskap om kulturpolitikk i Norden - både med å utarbeide utredninger og samordne kulturstatistikk, og å formidle forskning innen kulturområdet. 

Tze Yeung Ho er en norsk komponist og kunstnerisk forsker bosatt i Helsinki. Han er aktuell med det kollektive verket The Altersea Opera i den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen. 

Språklige lyder fra hans flerkulturelle bakgrunn er en viktig kilde for inspirasjon i hans musikk som ofte resulterer i ulike typer av musikalsk teater. Ho tar gjerne utgangspunkt i møtet mellom musikk og språk, med spesielt søkelys på fonetikk og møtepunkter mellom skandinavisk, finsk-ugrisk og kinesisk litteratur. 

Nina Gresvig er kunsthåndverker, konsulent og prosjektleder. Hun har verksted i Risør Kunstpark og er medeier i Stiftelsen Villvin Kunsthåndverkmarked og Galleri Villvin der hun i en årrekke har bidratt til formidling av kunsthåndverk fra Norden. Hun har også jobbet som konsulent for KORO i Agder. 

Gresvig er aktuell som prosjektleder for den pågående nordiske vandreutstillingen Generation Why som presenterer 35 yngre kunstnere fra Sverige, Danmark, Island og Norge. 

Hild Borchgrevink er kunstner, redaktør og kritiker. Hun har tidligere jobbet med flere større nordiske prosjekter, som Happy Nordic Music Days for Ny Musikk/Norsk komponistforening. Borchgrevink har drevet nordiske kritikkworkshops og fungerte som rådgiver i oppstart av bastard.blog, et dansk nettidsskrift for performance. Hun har også hatt egne nordiske kunstprosjekter, som utstillingsprosjektet Living Archives. 

Borchgrevink har sittet en årrekke i jury i Nordisk råds musikkpris, og er for tiden sakkyndig i Nordisk kulturfonds tilskuddsordning Globus Opstart. 

Gunn Hernes har siden 2018 vært direktør for Nordens hus i Torshavn på Færøyene. Tidligere jobbet hun i offentlig forvaltning og som prosjektleder i musikk- og scenekunstbransjen, med base i Bergen og Reykjavik. 

Nordens hus på Færøyene er den største kulturprodusenten på Færøyene og spiller en viktig rolle både i øyrikets kulturliv og for nordisk kultursamarbeid generelt. Huset er en av Nordisk ministerråds fem institusjoner rundt i Norden som presenterer kunst og kultur fra hele regionen. 

Nina Refsnes Smith er seniorrådgiver i Kulturdirektoratet, der hun siden 2012 har jobbet i sekretariatet for Kulturrådet og Statens kunstnerstipend. I dag arbeider hun i seksjon for internasjonalt samarbeid, med ansvar for Kulturdirektoratet Norden og oppfølging av UNESCO 2005-konvensjon om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk. Refsnes Smith har også flere års erfaring fra det nordiske samarbeidet som seniorrådgiver på Nordisk kulturkontakt i Helsinki, en av institusjonene under Nordisk ministerråd.