Kunst og sosiale fellesskap

Utlysning av Kunst og sosiale fellesskap (PDF)

Arts and Social Community research programme - Call for proposals (PDF)

Statens Kunstfond tok i 2016 initiativet til en studie som skulle beskrive sammenhenger og forbindelser mellom kunstverk og kunstproduksjon og kulturelle og sosiale fellesskap. Intensjonen med oppdraget var å undersøke hvordan forskning kunne bidra til å utforske og begrepsfeste ulike sider ved kunstens rolle og samfunnsmessige funksjon som et grunnlag for legitimering og utforming av offentlig kunststøtte.

Studien resulterte i rapporten «Kunsten som forum. Et forskningsoplæg om kunst og sociale fællesskaber» (2017) utarbeidet av en arbeidsgruppe med medlemmer fra Danmark, Sverige og Norge under ledelse av Frederik Tygstrup. Rapporten la til grunn at den politiske diskusjonen om kunstens samfunnsverdi (og om offentlig støtte til kunst og kulturtiltak) tradisjonelt har vært ført langs to linjer: 1) ut fra at kunsten bidrar til samfunnets generelle vitens- og opplevelsesmessige standard og at 2) kunsten bidrar til å utvikle offentligheten og til å skape et bedre samfunn. Rapporten framhevet i tillegg en tredje side ved kunstens «eksistensmåde»; at kunst «i den offentlige sfære i sig selv danner og befordrer fællesskaber. Mødet med kunst er altid også et socialt møde. Kunstværket danner et forum.». Rapporten pekte på dette som en viktig side ved kunstens tilstedeværelse, funksjon og verdi i samfunnet. Det ble videre framhevet at «de fællesskaber, der samler sig omkring kunsten, i alle dens former, er en uddannelse til demokrati i deres egen ret». Kunsten «er et gode for den enkelte samfundsborger, og kunsterfaring kan modne og danne os. Men kunsten er også godt for vores evne til at være et samfund».[1]

Statens Kunstfond ønsket å gå videre med et forskningsinitiativ med utgangspunkt i rapporten og inviterte Norsk kulturråd til samarbeid om å utvikle et felles nordisk forskningsprogram om kunst og sosiale fellesskap. Programmet «Kunst og sosiale fellesskap» er et resultat av dette samarbeidet. Det er også initiert et samarbeid med Nordisk Kulturfond som vil avklares nærmere i løpet av 2019.

Norsk kulturråds FoU-utvalg har pekt på at et forskningsprogram med fokus på kunst og sosiale fellesskap faller godt sammen med Kulturrådets interesse for å se kunstområdene i et helhetlig perspektiv. Programmet svarer også til en ambisjon om å synliggjøre den samfunnsmessige betydningen av et rikt og tilgjengelig kunst- og kulturliv. Utvalget har lagt vekt på at det kan være fruktbare grenseflater mellom forskningsprogrammet og flere av prosjektene under forskningsprogrammet «Kunst, kultur og kvalitet» (2014–2018),[2] og med andre av Kulturrådets utrednings- og forskningsprosjekter.

[1] Kunsten som forum. Et forskningsoplæg om kunst og sociale fællesskaber, s. 9.

[2] Se bla. Tolstad, I., ««Det hær va jævli bra!» Om kvalitetsvurderinger i kunstneriske arbeidsprosesser», i Hovden, J. F. og Ø. Prytz (red.) Kvalitetsforhandlinger, 2018.

I rapporten Spændvidder – om kunst og kunstpolitik (2011), utarbeidet av en forfattergruppe under ledelse av Jørn Langsted ved Århus Universitet ble blant annet innretningen av den offentlig kunststøtten, fordelingen mellom forvaltningsnivåer, armlengdeprinsippet innenfor kunstpolitikken og Statens Kunstråds rolle diskutert. Rapporten la til grunn at «[k]unstpolitikkens formål i det moderne samfund er at opretholde og udvikle dialogiske rum for oplevelser og erfaringer, hvor menneskelivets og samfundets store og små spørgsmål endevendes på en sanselig, følelsesmæssig og intellektuel måde, uden at det nødvendigvis skal føre til et eller andet målbart her og nu. Kunstpolitikkens opgave er at sikre og udvikle frirum.»[1]

I rapporten «Kunsten som forum», jf ovenfor, ble det referert til dette frirommet, og det ble tatt til orde for at det burde foretas nærmere undersøkelser, beskrivelser og kvalifiseringer av kunstens rom, hvordan det er og hva som skjer, eller kan skje, i det. Begrepet forum i rapportens tittel hadde to betydninger, møteplass og forsamling. Rapporten beskrev hvordan kunst som utgangspunkt for opplevelse, innsikt og kritikk skaper, og bidrar til å opprettholde og utvikle, fellesskap. Kunstverk og kunstopplevelser legger grunnlag for erfaringer som produseres sammen med andre og som kan deles. Slike forsamlinger og samtalerom utgjør særegne fellesskap. Det kan være fellesskap i tid, i rom eller et «distribueret» fellesskap, for eksempel blant dem som har sett den samme forestillingen eller lest den samme boken. I utforskningen av disse fellesskapene tok rapporten tok til orde for å kombinere estetiske og antropologiske forskningsperspektiver.[2]

Kunst og sosiale fellesskap, forstått som kunsts offentlige side, ble også tematisert i Kulturutredningen 2014, som gir en bred gjennomgang av den norske kulturpolitikken i tiden etter 2005. Det ble blant annet vist til at kunst og kultur kan fungere som «sosialt lim», skape samhold, styrke tettheten av sosiale nettverk i samfunnet og at deltagelse i kulturvirksomhet kan være en kilde til identitet og tilhørighet.[3] Utredningen refererte blant annet til sosiologen Arild Danielsens bok Behaget i kulturen (2006). Danielsen pekte på at publikum kan ses som et fellesskap som vokser fram «gjennom at deltakerne har kunst- og kulturuttrykk som samlingspunkt». Danielsen beskrev fire typer sosiale fellesskap basert på felles estetiske interesser og opplevelser: 1) «assosiert publikum», et tett nettverk dannet rundt produksjon og distribusjon av kunst og kultur, 2) kunst- og kulturorganisasjoner, dannet med utgangspunkt i en planlagt virksomhet og med formalisert oppbygging, 3) midlertidige sammenslutninger av personer som deler en interesse eller er støttespillere for kunst- og kulturvirksomheter og 4) «forestilte fellesskap», fellesskap som er kommunisert gjennom (digitale) medier.[4] Danielsens studie var en del av et forskningsprosjekt i regi av Norsk Kulturråd, «Kunstoffentligheter», som la til rette for studier av forbindelser mellom kunst og offentlighet gjennom prosjekter innrettet mot kunstpublikumet og nye tendenser i samtidskunst.[5]

Også i den nye norske kulturmeldingen, Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, framheves forholdet mellom kulturaktiviteter og sosiale fellesskap. Det legges til grunn at kunst og kultur «har evna til å samle menneske i fellesskap på tvers av meiningar, interesser og bakgrunn» og at dette danner grunnlag for ulike måter kunst og kultur kan virke på i samfunnet.[6]

Kunsts betydning og verdi var tema i rapporten Understanding the value of arts and culture, som ble lansert av det britiske forskningsrådet for humaniora og kunst i 2014. Rapporten var et resultat av en bred kartlegging av mulighetene for å undersøke og vurdere kulturens verdi, og den omfattet både offentlig støttet kunst, kommersiell kunst- og kulturvirksomhet og amatøraktiviteter. Det ble lagt til grunn at studier av kunst og kulturens betydning for, eksempelvis, økonomi og folkehelse mv. måtte ta utgangspunkt i det enkelte individs opplevelser og erfaringer.[7]

I notatet «Kunsten, kulturen og teatrets verdi» diskuterer Trine Bille ved Copenhagen Business School hvordan man, ut fra et kulturøkonomisk standpunkt, kan forstå kunst og kulturs samfunnsverdi. Hun peker blant annet på ikke-markedsomsatte verdier som en del av kunst og kulturs samlede samfunnsmessige verdi.[8]

Kunsts rolle, betydning og verdi i samfunnet er videre undersøkt og studert i en rekke sammenhenger og på ulike måter, ikke minst innenfor samfunnsvitenskapelige (antropologi, sosiologi, økonomi mm) og humanistiske (estetiske, historiske mm) fagtradisjoner.

[1] Jørn Langsted (red.), Spændvidder – om kunst og kunstpolitkk (2011), s. 8.

[2] Kunsten som forum. Et forskningsoplæg om kunst og sociale fællesskaber, s. 17—18.

[3] Kulturutredningen 2014, s. 69.

[4] Arild Danielsen, Behaget i Kulturen. En studie av kunst- og kulturpublikum, Norsk Kulturråd 2006, s. 112 ff.

[5] Studier av ulike sider ved norsk offentlighet er nylig behandlet i Jostein Gripsrud (red.), Allmenningen. Historien om norsk offentlighet, (2017). Boka undersøker imidlertid ikke kunsts offentlighet, eller sosiale fellesskap knyttet til kunst, spesielt..

[6] Meld. St, 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida, s. 16.

[7] «The project has sought to put the experience of individuals back at the heart of ideas about cultural value, arguing that it is only once we have started with individual experience that we can then work outwards, and understand the kinds of benefit that culture may have for society, for communities, for democracy, for public health and wellbeing, for urban life and regional growth.» Crossick, G. og Patrycja Kaszynska, Understanding the value of arts and culture, 2016, AHCR.

[8] Trine Bille, «Kulturens, kunstens og teatrets værdi. Et overblik over eksisterende forskning», august 2017. https://asuitcaseofmethods.files.wordpress.com/2017/10/teaterrapport-dft.pdf (26.11.18)

«Kunst og sosiale fellesskap» åpner for studier som springer ut fra flere fagtradisjoner, og som kan bidra til nye perspektiver på og forståelser av kunsts offentlige side, betydningen av kunst som møteplass og utgangspunkt for fellesskapsdannelser.

Til grunn for programmet ligger videre en forståelse av at kunst ikke bare er noe som samler ulike mennesker og bidrar til fellesskapsdannelse, men også noe som skaper meningsbryting, uenighet og forskjeller. Kunst kan splitte. Samtidig er slik at ikke alle tar aktivt del i ulike typer sosiale fellesskap. Noen står, eller holdes, utenfor. Det er ønskelig med prosjekter som undersøker også disse perspektivene.

Forskningsprogrammet er åpent for prosjekter som utforsker hvordan kunst virker i samfunnet. Det er ønskelig med prosjekter som på ulike måter tematiserer:

• Kunsts offentlige side: Forsamlinger og fellesskapskapsdannelser omkring kunst og kulturaktiviteter. Hvordan kunst som utgangspunkt for opplevelse, innsikt og kritikk skaper og bidrar til å opprettholde og utvikle fellesskap.
• Kunst som infrastruktur. Undersøkelser av hvordan kunst skaper relasjoner og former prosesser i samfunnet. Hvordan kunst legger til rette for dissens og virker gjennom konflikter og forhandling.
• Kunsts effekt og betydning på samfunnsnivå. Undersøkelser av effekter av kunst for intensjonelle og ikke-intensjonelle brukere. Undersøkelser av kunsts ikke-markedsomsatte verdier.

Programmets varighet: våren 2019 til høsten 2021

En innspillkonferanse ble arrangert 23. oktober 2018 i Nordens hus i København. Forskningsmiljøer fra hele Norden deltok. Innspillene fra konferansen bidro til utformingen av programmet og utlysningen av forskningsmidler.

Referat fra konferansen er tilgjengelig på Kulturrådets nettsider.

Programmets hovedaktiviteter vil være utlysning og tildeling av midler til forskningsprosjekter, seminarer og nettverksaktiviteter og formidling av resultater. Det legges opp til ulike typer formidling, blant annet nyhetssaker, vitenskapelig publisering samt presentasjoner og lanseringsarrangement.

Det vil avholdes en oppstartseminar der forskere som har fått støtte fra programmet, forventes å delta. Underveis i programperioden vil det avholdes seminarer og arbeidsmøter der prosjektdeltagerne møtes og diskuterer sine forskningsbidrag. Det vil legges til rette for nettverksaktiviteter som skal styrke forbindelsene mellom forskningsmiljøer og kunstmiljøer.

Forskningsprogrammet er et samarbeid mellom Statens Kunstfond (Danmark) og Norsk kulturråd. Det er opprettet en arbeidsgruppe som består av representanter fra Statens Kunstfond og Norsk kulturråd. Arbeidsgruppen foreslår og planlegger aktivitet innenfor rammen av programmet, gir innspill til utlysningstekst, vurderer innkomne søknader, foretar tildeling av forskningsmidler og følger programmet gjennom perioden.

Kulturrådets FoU-utvalg, supplert med en representant fra Statens Kunstfond, vil fungere som programmets fagråd og vurdere søknader om forskningsmidler etter utlysning, på bakgrunn av innstilling fra arbeidsgruppen. Søknadene vil bli vurdert ut fra forskningskvalitet og relevans i henhold til programmets mål. Søknadene vil også vurderes og ses i sammenheng blant annet med hensyn til tema, tverrfaglighet, internasjonalt nettverk, faglige perspektiver, geografisk fordeling, mangfold, kjønnsbalanse og relevans innenfor en nordisk kontekst.

Fagrådet vil også bidra med innspill til utviklingen av programmets aktiviteter og utlysningstekst, til programmering av seminarer og konferanser, og i forbindelse med kvalitetssikring av forskningsresultater.

Kulturrådets FoU-seksjon vil fungere som sekretariat for forskningsprogrammet og følge opp vedtak og beslutninger i fagrådet.