Hva er kvalitet?

Torsdag 8. februar samlet nærmere to hundre personer på KODE 1 i Bergen for å diskutere kvalitet i kunst og kultur når Kulturrådet arrangerer sluttkonferanse for forskningssatsingen «Kunst, kultur og kvalitet».

Blant innlederne var Frederik Tygstrup, Trine Bille, Erik Bjerck Hagen, Jostein Gripsrud, Ingrid M. Tolstad, Audun Mortensen og Håkon Austbø.

Konferansen ble strømmes direkte, du kan se opptaket her (konferansen begynner omtrent etter 29 minutter):

Se fullt program for konferansen her.

Tre nye publikasjoner

Målet med prosjektet «Kunst, kultur og kvalitet» har vært å bidra til refleksjon over kvalitet, kvalitetsforståelser og det grunnlaget kvalitetsdommer felles på i samtiden. 

De første resultatene fra forskningssatsingen ble publisert i 2016 i artikkelsamlingen Kvalitetsforståelser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur (red. Knut Ove Eliassen og Øyvind Prytz).

Nå lanseres tre nye publikasjoner:

Kvalitetsforhandlinger. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur (red. Jan Fredrik Hovden og Øyvind Prytz, Fagbokforlaget) følger opp den første utgivelsen og rommer til sammen 17 forskningsartikler som undersøker kvalitet og kvalitetsforståelser fra en rekke ulike perspektiver.

Når kunsten tar form (red. Øyvind Prytz, Kulturrådet) er en samling essay skrevet av kunstnere og andre som reflekterer over kvalitet med utgangspunkt i egne erfaringer.

Contested Qualities. Negotiating Value in Arts and Culture (red. Knut Ove Eliassen, Jan Fredrik Hovden og Øyvind Prytz, Fagbokforlaget) er en engelsk oversettelse av til sammen ti artikler fra de to forskningsantologiene, Kvalitetsforståelse og Kvalitetsforhandlinger.

Mer enn sytti forskere, kunstnere, essayister og andre har vært involvert i forskningsprogrammet. I tillegg til Kulturrådets utgivelser, har det blitt publisert flere artikler i norske og internasjonale tidsskrift, og forskningen har blitt presentert på en rekke seminarer og konferanser.  

Hvorfor kvalitet?

Siden begynnelsen av 1990-tallet har «kvalitet» blitt et stadig mer aktuelt begrep i den kulturpolitiske diskusjonen, noe også Søren Kjørup viser i sin artikkel «Kulturmeldingernes kvalitet» fra Kvalitetsforhandlinger. Kvalitet har kort sagt blitt et kulturpolitisk mål, og dette var en viktig årsak til at Kulturrådet valgte å igangsette en egen forskningssatsing om temaet.

- Kulturrådet hadde behov for økt kunnskap om hva den kulturpolitiske interessen for kvalitet innebærer, sier Jorunn Veiteberg, rådsmedlem og leder i Kulturrådets FoU-utvalg.

Kulturelle og samfunnsmessige endringer knyttet blant annet til digitalisering og fremveksten av et mer mangfoldig samfunn, har de senere tiårene bidratt til å utfordre etablerte forståelser av kvalitet. Og ikke minst har endringer innen de kunstneriske og kulturelle uttrykkene selv gjort det vanskelig å operere med enhetlige kategorier for vurdering av kunst og kultur.

- Det var nødvendig med en refleksjon over det grunnlaget vi feller kvalitetsdommene våre på, konstaterer Veiteberg.

Hva forstår vi med kvalitet i dag? Hvilke verdier knytter det seg til de kriteriene vi forholder oss til? Hvilke prosesser er involvert når kvalitet vurderes? Og hvordan fungerer de kvalitetsbegrepene vi bruker? Dette er noen av de spørsmålene forskningssatsingen har forsøkt å besvare.   

Kunstnernes perspektiver

Kunstnerisk kvalitet er alltid knyttet til- og må forstås i sammenheng med konkrete kunstnerskap, verk og utøvelser. Derfor ønsket Kulturrådet også perspektiver på kvalitet fra de som lager kunsten – og fra de som på annen måte befatter seg med kvalitetsvurderinger i sitt daglige virke.

Når kunsten tar form samler 24 essay som har blitt publisert på Kulturrådets nettsider med jevne mellomrom siden våren 2015. Mange av essayene i boken bidrar til å belyse de kvalitetsforståelsene som preger kunstnernes arbeidsprosesser. Her blir med andre ord spørsmålet om kvalitet også et spørsmål om hvordan kunst skapes, og det viser seg at den kunstneriske utforskningen og utviklingen ikke bare knytter seg til personlige estetiske preferanser og de valgene som gjøres underveis, men også til de diskusjoner og forhandlinger som oppstår i møtet med andre kunstnere, med andre aktører i kunstlivet og med de politiske, økonomiske, teknologiske, sosiale og kulturelle rammene i samtiden. Kunst både skapes i og skaper sosiale rom, og det samme gjelder for kvalitet og kvalitetsforståelser.  

Kvalitet må forhandles

Artiklene i Kvalitetsforhandlinger presenterer et bredt speker av perspektiver på samtidens diskusjoner om kunst, kultur og kvalitet. Det handler blant annet om kvalitet i kunstneriske arbeidsprosesser, om kvalitetsforståelser i kritikerstanden og i kulturpolitiske dokumenter, og om betingelsene for gyldige kvalitetsdommer. Artiklene diskuterer kvalitet i et historisk perspektiv og i relasjon til nye medier, og de ser på hvilke utfordringer spørsmålet om kvalitet i dag står overfor.

Det har riktignok ikke vært et mål for forskningssatsningen å definere «kvalitet» eller å finne metoder som gjør det mulig å bestemme kvaliteten på et mer «objektivt» grunnlag.

– Kvalitet er ingen statisk størrelse, sier Øyvind Prytz, som har vært prosjektleder for forskningssatsningen og medredaktør for bøkene som nå lanseres.

– Ulike kvalitetsforståelser gjør seg gjeldende til ulike tider og innenfor ulike deler av kunsten og kulturen. Derfor må kvalitet hele tiden diskuteres og kvalitetsforståelser reforhandles.   

Mange av artiklene i Kvalitetsforhandlinger undersøker kunstområder eller situasjoner hvor motstridende forståelser av kunst, kultur og kvalitet støter opp mot hverandre. I Mats Johansson og Ola K. Berges artikkel «Kvalitetsregimer i endring?» og i Per Åsmund Omholts «Meir høgtid enn juleftan» handler det for eksempel om brytninger mellom ulike forståelser av kvalitet innen folkemusikken.

Ellen Saur viser i «Autentisitet eller nyskapende?» hvordan teater med skuespillere som har en funksjonshemming, trekkes mellom på den ene siden forestillingen om kultur som omsorg og på den andre siden ønsket om å skape kunst som har en verdi i seg selv. Tony Valbergs artikkel «There must be other ways to make a change» handler om nødvendigheten av å etablere nye begreper som kan beskrive eller innfange kvalitetene i nyere kunstretninger, som for eksempel relasjonell kunst.

At en rekke av artiklene i Kvalitetsforhandlinger retter blikket mot situasjoner hvor ulike prinsipper for kvalitet brytes mot hverandre, betyr ikke at «kvalitet» reduseres til et spørsmål om subjektiv smak. For det er nettopp gjennom disse brytningene eller forhandlingene at en felles forståelse av kvalitet etablerer seg – og det er denne felles forståelsen som danner grunnlaget for vurderingen av hva som er godt og hva som er mindre godt innen kunst og kultur.

- Slike forhandlinger kan ses som en forutsetning for et vitalt kunst- og kulturliv, sier Øyvind Prytz.

- Det er nettopp i den kritiske samtalen om ulike kunstneriske og kulturelle uttrykksformer at ulike forståelser av kvalitet etablerer seg og tar form. Derfor er det også viktig å ta vare på de rommene hvor slike samtaler får lov til å utfolde seg.

Kunstkritikken er et av de stedene hvor kvalitet hele tiden forhandles, og flere av artiklene i Kvalitetsforhandlinger undersøker hvordan kvalitet blir forstått og forvaltet blant kritikere og kulturjournalister. Dette gjelder både for Merete Jonviks «Eit fuktig såpestykke», Ole Marius Hyllands «Fra Critica til Scenekunst.no – teaterkritikk i 1829, 1938 og 2015» og to artikler skrevet i fellesskap av Nete Nørgaard Kristensen, Kristina Riegert og Heikki Hellman: «Millennium 4 – medierna och kvalitetsförhandling av en bästsäljare» og «Nordiske kulturjournalister forført af Mad Men».  

Kvalitet under press

Selv om man kan være uenige om hvilke kriterier som skal gjelde for god kunst og kultur, og selv om man kan strides om kvaliteten på konkrete kunstneriske og kulturelle uttrykk, vil de fleste være enige om at kvalitet er noe man bør etterstrebe. Flere av artiklene i Kvalitetsforhandliger viser imidlertid hvordan tanken om kvalitet i seg selv er under press i dag.

I artikkelen «Litterær kvalitet 2. Nyere utfordringer» viser Erik Bjerck Hagen, Frode Helmich Pedersen, Jørgen Sejersted og Eirik Vassenden hvordan kvalitet synes å ha fått en stadig mer marginal posisjon i norskdidaktiske læreverk siden begynnelsen av 1990-tallet. Og i artikkelen «Algoritmens ansikt: Brukeropplevelser av kvalitet og relevans i algoritmiske anbefalinger på kulturfeltet», hvor utgangspunktet er strømmetjenester som Spotify og Netflix, viser Terje Colbjørnsen hvordan slike tjenester gir forrang til det som er relevant for den enkelte bruker i en bestemt situasjon, snarere enn det som i seg selv har kvalitet. Begge artiklene viser hvordan den subjektive smaken på flere områdes prioriteres foran den mer allmenne kvalitetsvurderingen.

Viktig kunnskap

Kvalitet er et sentralt kriterium for tildelinger av støtte fra Norsk kulturfond. Derfor er det også viktig med kunnskap om kvalitet og kvalitetsvurderinger.

- Selv om forskningssatsingen nå er avsluttet, fortsetter diskusjonen om kvalitet i kunst og kultur. De fire bøkene som nå blir publisert, gir et godt grunnlag for den videre samtalen, konkluderer Jorunn Veiteberg.   

Forfattere

Når kunsten tar form har bidrag fra Lene Ask, Håkon Austbø, Synnøve S. Bjørset, Alfred Fidjestøl, Iris Alice Vigerust Furu, Melanie Fieldseth, Eivind Furnesvik, Thorbjørn Gabrielsen, Geir Gulliksen, Lotte Konow Lund, Tanja Orning, Nina Malterud, Samir M'kadmi, Audun Mortensen, Gerd Elise Mørland, Øyvind Prytz, Synne Skouen, Elise Storsveen, Bent Sæther, Åsmund Thorkildsen, Jorunn Veiteberg, Claire de Wangen, Nina Wester og Aleksi Wildhagen.

Kvalitetsforhandlinger har bidrag av Ola Berge, Trine Bille, Terje Colbjørnsen, Erik Bjerck Hagen, Christine Hamm, Heikki Hellman, Jan Fredrik Hovden, Ole Marius Hylland, Mats Johansson, Merete Jonvik, Søren Kjørup, Nete Nørgaard Kristensen, Flemming Olsen, Per Åsmund Omholt, Frode Helmich Pedersen, Øyvind Prytz, Kristina Riegert, Eivind Røssaak, Simo Säätelä, Ellen Saur, Jørgen Magnus Sejersted, Ingrid M. Tolstad, Elise Seip Tønnessen, Tony Valberg og Eirik Vassenden.

Contested Qualities har bidrag av Trine Bille, Brita Brenna, Anne Danielsen, Knut Ove Eliassen, Erik Bjerck Hagen, Christine Hamm, Jan Fredrik Hovden, Fleming Olsen, Tore Vagn Lid, Frode Helmich Pedersen, Øyvind Prytz, Ingrid M. Tolstad, Eivind Røssaak, Simo Säätelä, Jørgen Magnus Sejersted, Frederik Tygstrup, Eirik Vassenden.

Kontakt

Øyvind Prytz (prosjektleder): Oyvind.Prytz@kulturradet.no

Jorunn Veiteberg (leder Kulturrådets FoU-utvalg): jorunn@veiteberg.com