Det brukes mer penger på kultur enn noen gang

I Kultur- og likestillingsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2025 er det satt av 25,8 milliarder kroner til kultur. I 2025 utgjør kulturbudsjettet 0,83 prosent av det totale budsjettet. Det er en økning på 1,2 milliarder kroner fra 2024. Kulturbudsjettet har vokst med nesten 30 prosent siden 2020, mot rundt 20 prosent i prisstigning for samme periode. I en tid med krig, klimaendringer og utfordrende økonomi, er det et solid og godt budsjett.

Kulturen er en forutsetning for et velfungerende ytringsrom

Fellesskap og ytringsfrihet preger kulturbudsjettforslaget som nå ligger på bordet. Disse grunnpilarene i samfunnet dannet også bakteppet for den nye virksomhetsstrategien med visjonen «et samfunn rikt på kunst og kultur», som Kulturdirektoratet lanserte for ett år siden. Kulturen gir oss nettopp et fellesskap på tvers av regioner, bakgrunn og etnisitet, og inspirerer oss alle til å utfordre oss selv. Det gir oss nødvendig friksjon. Samtidig er kulturen et barometer for ytringsfriheten, og en forutsetning for en opplyst offentlighet.

Regjeringen skal nå i gang å jobbe med en nasjonal strategi for en åpen og opplyst samtale, som en direkte oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonens rapport (NOU 2022:9). Selv om kommisjonen slo fast at vilkårene for kunstnerisk ytringsfrihet i Norge er gode, er ikke det samme tilfelle i Europa. I flere europeiske land har staten begynt å blande seg inn i kunstnernes og kunstinstitusjonenes ytringsrom. Vedvarende underinvestering i kulturlivet, svak infrastruktur og mangelfulle sosiale og økonomiske rettigheter rundt kunstnerne, og lite systematisert kunnskap og statistikk, gjør kunstnere særlig sårbare når ytringsrommet knebles, ifølge den tyske rapporten «The Fragile Triangle of Artistic Freedom». Når den frie kunstnerstemmen åpent angripes flere steder i verden, kan vi ikke tenke at det ikke angår oss her hjemme i Norge. Kulturdirektoratets internasjonale arbeid skal bidra til å styrke kunstnerisk frihet og ytringsfrihet, og legge grunnlag for at aktører fra Norge benytter internasjonale muligheter. Skal vi ha et mangfoldig og nyskapende kunst- og kulturliv, må vi sikre frie kunstneriske ytringer og fri flyt av mennesker og idéer i hele den globale landsbyen vi er en del av.

Kulturdirektoratet har store forventninger til totalberedskapsplanen

Vi har også sett mange eksempler internasjonalt på at kulturarv går tapt ved større krisehendelser. Kulturdirektoratet og flere andre har tatt til orde for at kulturarv har og er en viktig samfunnsfunksjon som må tas med i beregningen når samfunnet skal stå best mulig rustet overfor et sammensatt risiko- og trusselbilde. I Totalberedskapskommisjonens rapport (NOU 2023: 17) så Kulturdirektoratet at kultur som motstandskraft generelt, og kulturarv spesielt, var helt fraværende. I vårt høringssvar til rapporten pekte vi på dette problemet. Ikke bare fordi kulturarven kan bli skadet, tilintetgjort eller misbrukt, men også fordi vi som kulturskapere og kulturbærere vil lide store tap parallelt med slike angrep. Når Justis- og beredskapsdepartementet ferdigstiller den kommende stortingsmeldingen om styrket totalberedskap i Norge denne høsten, har Kulturdirektoratet store forventinger til at kulturarvens funksjon og rolle blir anerkjent og beskrevet som en integrert del av samfunnet – og dermed av totalberedskapen.

Det beste kulturbudsjettet for museene på mange år

I mellomtiden er det gode nyheter at det i forslaget til kulturbudsjett for 2025 investeres i kulturinstitusjonene over hele landet, og at det foreslås penger til digitalisering av kulturarv. Kulturinstitusjonene har ansvar for å bevare og videreføre vår kultur. Dette gjelder ikke minst for museene, som i stor grad ivaretar vår felles kulturarv i form av ritualer, kunst, monumenter, bygg, arkeologiske gjenstander og kulturlandskap. Kulturinstitusjonene er også kunnskapsinstitusjoner og møteplasser som samler både lokalbefolkningen og besøkende. Satsingen på digitalisering som er lagt til Nasjonalbiblioteket sikrer at vår kulturarv blir bevart og tilgjengeliggjort for alle, uavhengig av lokasjon.

I neste års budsjettforslag er det satt av 621 millioner kroner til kulturbygg-prosjekter. 162 av disse millionene er foreslått tildelt i 2025. Aldri før har så mange som 16 prosjekter fått bevilgning. Til sammenligning fikk kun to prosjekter bevilgning i 2024. Når det gjelder museene spesielt, har Museumsforbundet uttalt at dette er det beste kulturbudsjettet for museene på mange år. Prosjektene er geografisk spredt fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.

Det er noen mangler i et ellers godt budsjett

De siste årene har store kunstmuseer fått betydelige summer, men neste års budsjett viser en nedprioritering av det visuelle kunstfeltet i sin helhet. Kun to av satsingene på kulturbygg og institusjoner er rettet mot det visuelle kunstfeltet, og et løft for det frie feltet er ikke innfridd.

Den siste kunstnerundersøkelsen og stortingsmeldingen «Kunstnarkår» viser krevende forhold i det visuelle kunstfeltet: Billedkunstnerne er de fattigste av alle kunstnergruppene hvor én av tre har en inntekt som er under lavinntektsgrensen. En styrking av det frie feltet er avgjørende for å sikre kunstnere gode arbeidsvilkår over hele landet og tilstrekkelig kompensasjon for rettigheter. Dette skriver de kollegiale organene Kulturrådet, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde, som Kulturdirektoratet er sekretariat for, i sine kommentarer til budsjettforslaget.

Kulturrådet: – Uutnyttet potensial i det frie feltet

Statens kunstnerstipend: Nødvendig med flere stipendhjemler

Fond for lyd og bilde: – Forventet mer av statsbudsjettet

Tilgjengelig og relevant kunst og kultur over hele landet

Flere musikk- og scenekunstinstitusjoner har et vedlikeholdsetterslep som truer videre drift. I vurderingene av institusjonenes budsjettsøknader for 2025, har Kulturdirektoratet pekt på at det er nødvendig å styrke den fysiske infrastrukturen i feltet. Bevilgningen på 63 millioner til musikk- og scenekunstinstitusjoner i 2025, viser at regjeringen tar faresignalene på alvor. Samtidig bærer budsjettet med seg forventninger til at institusjonene har strategier for å medvirke til mer mangfold i kunst- og kulturlivet, og at de arbeider aktivt for å sikre at disse arenaene oppleves som relevante, tilgjengelige og inkluderende for befolkningen. Dette vil Kulturdirektoratet støtte oppunder, særlig gjennom vår rolle som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren.

Budsjettforslaget for 2025 viderefører regjeringens satsing på et sterkt og desentralisert kulturliv. Etableringen av regionale kulturfond markerer et skifte ved å gi fylkeskommunene større ansvar og mulighet til å støtte lokale kulturinitiativ. 75 millioner kroner er satt av i neste års budsjett til fondet som skal treffe både frivillige og profesjonelle kulturaktører. Det blir spennende å se i sammenheng med forslag til ny kulturlov som regjeringen skal legge frem denne høsten. Den foreslåtte lovfestingen av armlengdesprinsippet vil gi både kulturlivet og -forvaltningen et sterkere vern mot politisk overstyring, og stille større krav til planmessig kulturforvaltning i fylker og fylkeskommuner. Samlet sett vil den nye kulturloven kunne bidra til en mer samordnet nasjonal kulturpolitikk.

Alle skal kunne delta i kulturlivet

Ordet «deltakelse» er nevnt 116 ganger i budsjettforslaget for 2025, ofte i sammenheng med «rett til deltakelse – uansett sosioøkonomiske eller geografiske forskjeller». ​Virkemidlene legges i stor grad til frivilligheten og rettes særlig mot barn og unge gjennom fritidsaktiviteter. Det satses også på leselysttiltak og leseglede for de yngste i befolkningen. Norske barn og unge leser mindre og har dårligere leseferdigheter enn før. Tilgang til bøker og formidling av litteratur til barn og unge gjennom bibliotekene er et effektivt grep for å bidra til mer lesing og leseglede. Regjeringen følger opp tiltakene i leselyststrategien «Sammen om lesing» med til sammen 43 millioner kroner. Dette er en helhetlig satsing på bøker til barn og unge gjennom Kulturrådets ordninger for skole- og folkebibliotekene, sammen med økninger til leselystorganisasjoner, litteraturhus og Den kulturelle skolesekken.

Kulturdirektoratet jobber aktivt for at flere skal delta som skapere og brukere av kunst og kultur, og for variasjon i kunstnerisk innhold. Retten til å formidle egen kultur står sentralt i vårt arbeid. En gang ledet tanken om ett land og ett folk, ett språk og én kultur, til en fornorsknings- og assimileringspolitikk som utgjør en mørk og vond del av vår historie. Språket og kulturen til samene og de nasjonale minoritetene ble usynliggjort både offentlig og privat i en svært lang periode, noe som også har gått utover vår felles kulturarv. I dag er Norge internasjonalt forpliktet til å ivareta nasjonale minoriteters rettigheter på alle samfunnsområder, inkludert kulturfeltet. Heldigvis er et av hovedmålene for disse forpliktelsene at minoritetene skal kunne uttrykke og videreutvikle sine språk og kulturer. En fremtidsrettet investering i neste års budsjettforslag, er 40 millioner til å trene, oppdatere og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller. Kulturdirektoratet forventer at det vil komme flere konkrete tiltak for å ivareta samenes og de nasjonale minoritetenes språk og kultur, særlig i etterkant av Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport 12. november.

Klima- og miljøprogram for kultursektoren skal være klart i høst

Regjeringen har høye ambisjoner når det gjelder bærekraft, men dette følges ikke opp i form av konkrete tiltak i neste års budsjett, heller ikke i kulturbudsjettet. Samtidig står det i budsjettforslaget at kultur spiller en nøkkelrolle i holdningsendringen som trengs for at Norge skal nå klimamålene vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen.

En undersøkelse fra Kulturdirektoratet viser at det haster med å komme i gang med mer forpliktende klima- og miljøtiltak i kultursektoren. I kjølvannet av undersøkelsen, har Kultur- og likestillingsdepartementet gitt Kulturdirektoratet to oppdrag: vi skal undersøke hvilke statlige tiltak som kan hjelpe sektoren med å jobbe mer bærekraftig, og måle sektorens utslipp og følge effektene av bærekraftsarbeidet over tid. Kulturdirektoratet er godt i gang i arbeidet med et klima- og miljøprogram som skal være klart i høst. Vi har tett og god dialog med aktørene i kulturlivet om dette. Det er helt nødvendig for å kunne foreslå treffsikre tiltak som bidrar til å øke takten i det grønne skiftet.

Kristin Danielsen, direktør i Kulturdirektoratet