Norsk bunadbruk kan bli verdens kulturarv

Det finnes om lag 450 ulike bunader i Norge, og nesten 70 prosent av alle kvinner og 20 prosent av alle menn her til lands har én eller flere varianter av antrekket i garderoben sin. Bunaden brukes gjennom hele livet og går ofte i arv til neste generasjon. Også stadig flere unge skaffer seg bunad.

Nå er vår bunadbruk gjennom mer enn 150 år nominert til UNESCO sin liste over levende tradisjoner fra hele verden. Det er Norges Husflidslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Noregs Ungdomslag, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon som står bak forslaget. Nominasjonen er vurdert av Kulturdirektoratet og en fagkomité (se faktaboks), og vedtatt av Kultur- og likestillingsdepartementet. UNESCO skal etter planen behandle forslaget på et komitémøte mot slutten av 2024.

Folkets nominasjon

– Bunaden er en del av vår kulturelle identitet og kulturarv. I tillegg til de mer tradisjonelle bunadene, har vi de siste årene sett flere uttrykke tilhørighet og kreativitet gjennom nye varianter av plagget. En innskriving på UNESCOs liste er av stor betydning for videreføring av kunnskapen om bruk og tilvirking av bunaden. Vi krysser fingrene for at bunadbruken blir anerkjent som felles kulturarv også internasjonalt, sier avdelingsdirektør for samfunn og arena i Kulturdirektoratet Torbjørn Urfjell.

Prosjektgruppa bak forslaget har lagt vekt på at nominasjonen kommer fra hele det norske folket.

– Gjennom en rekke lokale og regionale dialogmøter har vi involvert bunadsbrukere og bunadstilvirkere fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Prosjektgruppa har også utarbeidet flere formidlingsopplegg om bunad og kulturarv rettet mot barn og unge til bruk både i og utenfor skolen, forteller Solveig Grinder fra Norges Husflidlag på vegne av gruppa.

Norge og Sverige nominerer seterkulturen sammen

Sammen med Sverige har Norge også nominert seterkulturen (fäbodbruk på svensk) til lista over verdens immaterielle kulturarv. Nominasjonen er fremmet fra Sverige. Bakgrunnen for nominasjonen er at seterbrukere blir stadig færre i begge land. Denne utviklingen fører til at viktig kulturarv som ivaretar og utvikler mattradisjoner, kunnskap om produksjon, naturbruk, landskap og biologisk mangfold står i fare for å forsvinne. I tillegg vil historier og spesielle steder for formidling og opplevelser bli borte.

I arbeidsgruppa bak nominasjonen finner vi på norsk side organisasjonen Norsk Seterkultur.

– Mange ulike miljøer har vist stort engasjement for seterkulturen. At Norge og Sverige nå står sammen om å søke global status for kulturen, viser at den er viktig også for det nordiske felleskapet og myndighetene. Vi har fått 110 støttebrev som er lagt ved nominasjonen, sier daglig leder Katharina Sparstad.

Også denne nominasjonen skal behandles av UNESCO i 2024.