Å SKAPE STEMNINGEN

A DJ plays prerecorded music to an audience. It is their job to create an enjoyable listening experience."  (Hentet fra wearecrossfader.co.uk)

Man kan altså si at en DJ har som jobb å skape god stemning på for eksempel klubb, festival, privatarrangement eller konsert. Men hvordan skaper DJ-er som Uncle Waffles, DBN Gogo eller Vanyfox egentlig denne gode stemningen? Finnes det en oppskrift for god DJ-praksis?

I dette essayet vil jeg fortelle om hva som er viktig når jeg skaper stemningen som DJ Love Pump.

Hva gjør en DJ?

En vanlig oppfatning er gjerne at et DJ-sett forhåndsinnspilles. DJ-en bare trykker på play, spiller av musikken og veiver med armene uten å bekymre seg om overgangene mellom låtene. Men dette er en kraftig forenkling og blir ofte sett på som tabu, spesielt blant DJ-er som er opptatt av å ivareta kunsten med å bytte låter og utføre overganger «live». Hver sin smak, men jeg liker å utføre overgangene der og da når jeg spiller. Jeg mener det holder hodet skarpere. Samtidig liker jeg å øve på overganger på forhånd slik at jeg kan utføre de bra «live». Som i alle andre skapende praksiser i musikk, krever også DJing spesifikk musikkunnskap, forberedelse, erfaring og ferdigheter for å skape stemning. 

Men uten musikk så duger helten – eller rettere sagt – DJ-en ikke. DJ-er spiller enten musikk som andre har produsert, som de selv har produsert – eller en blanding av dette. For min egen del og i min DJ-praksis kjøper jeg musikk produsert av andre som låtfiler fra nettbutikker som Beatport, Bandcamp og Qobuz. Det er også mulig å selv lage musikk, få tilsendt låter fra andre produsenter, kjøpe vinylplater på nettet eller fysisk butikk. Eller benytte seg av strømmetjenester som Spotify og Tidal.

Tilgang på musikk er helt essensielt, men minst like viktig er det som DJ å gjøre seg godt kjent med forskjellige låter og de ulike låtdelene de består av, nemlig intro, vers/hoveddel, breakdown, build-up, refreng, bro/mellomspill og outro. Her kreves det svært god sjangerkunnskap.

Sjanger

Som DJ Love Pump spiller jeg for det meste afrikansk elektronisk musikk og her finnes det et mylder av sjangre. Noen av disse har fått innflytelse fra den afro-amerikanske klubbmusikken, som for eksempel house. 

Jeg brenner særlig sterkt for sjangerne afro house, kuduro, baile funk, kizomba og afrobeats fordi jeg har selv afrikanske røtter. Jeg ble født i Portugal, men hele min familie er fra Angola som ligger på vest-sentral kysten i den sørlige delen av Afrika. Jeg spiller også afrikansk elektronisk musikk som er hybrider av disse stilene med eksperimentelle elementer som er produsert av den afrikanske diasporaen som er rundt om i verden. Jeg liker ikke å låse meg til kun én sjanger fordi god musikk er god musikk; du kan finne god musikk i mange sjangre.

Klubbkonseptet mitt heter Klubb Diaspora og er rettet mot de som er interessert i afrikansk (og dets diaspora) elektroniske musikk. I de afrikanske landene der musikken kommer fra, er musikken jeg spiller populærmusikk. Her i Norge er disse sjangerne mer nisje, men likevel interessant for de som kjenner musikken fra før og de som er åpne for å høre noe nytt. Men dette nisjepreget er også i endring. Sjangrene jeg spiller, som for eksempel afrobeats og amapiano, vokser stadig og store amerikanske artister som Kelly Rowland, Ty Dolla Sign, Chris Brown og Selena Gomez har nylig laget remikser av disse to sjangerne – som er i ferd med å vokse seg store her i Norge også. I fjor booket eksempelvis Hot Hot Hot-festivalen amapiano-produsenten Vigro Deep, mens Øyafestivalen 2023 sikret seg flere store afrobeats artister som Wizkid, Ayra Starr og Oxlade, i tillegg til amapiano-DJ-en Unccle Waffles. Disse sjangrenes økte popularitet gjenspeiles også i sosiale medier. Flere videoer av Uncle Waffles fra Sør-Afrika har gått viralt, der hun skaper magi og vill stemning. 

Eksempel på sjangeren Afrobeats.

Låtens deler, DJ-ens byggesteiner

Låter innenfor sjangerne jeg nevner over er bygd opp på forskjellige måter. Samtidig har de flere felles elementer som gjør det mulig å remikse låtene og sette de sammen på nye og originale måter. Kunnskap om låtens oppbygning og form er med andre ord helt grunnleggende i DJ-praksis.

Delene intro og outro består som regel av få instrumenter og lite vokal, ofte kan det bare være trommemønstre og andre rytmiske elementer til stede. Deretter bygges det opp med flere elementer. Disse låtdelene gjør det lettere å utføre overganger og bytte mellom låter. Om låtene har en kortere intro eller outro, liker jeg å loope disse delene eller redigere låten i DJ-programvaren Rekordbox, slik at jeg har mer tid til å bytte låter.

Låter som inneholder mye vokal kan bestå av vers, refreng og bro. Sjangre som afro house og amapiano, som begge springer ut av house, kan også inneholde vokal (gjerne som synging, rapping eller rapsynging), men ofte består de kun av instrumentalspor. Låtene starter med få instrumenter og deretter blir flere lagt til lagvis. Låter kan også inneholde et eller flere breakdowns ut i låten som igjen inneholder mindre vokal, færre instrumenter og en generell lavere intensitet. Dersom jeg skal skape et heftig dansegulv, er det en fordel å kunne hoppe over slike breakdowns. Eller vite hvilken del av låten har mest intensitet. Dette må planlegges på forhånd, og da bruker jeg funksjonene 'hot cues' eller 'memory cues' i Rekordbox.

Disse funksjonene liker jeg å bruke for å markere punkter der låten skifter karakter, stemning eller tempo, for eksempel der låten blir rolig og der låten får mer fart igjen. Med markeringene kan jeg enkelt styre framgangen i låten og hoppe over deler som kan "drepe" dansegulvet. På lignende måte bruker jeg av og til en DAW (digital audio workstation) som heter Ableton til å klippe vekk låtdeler som er for sakte og kan drepe stemningen. Med Rekordbox markerer jeg også takten i låtene som gjør det lettere for meg å mikse låter med samme takt sammen.

Rekkefølge, miks og gode overganger

 I et DJ-sett er låtrekkefølgen og hvordan de ulike låtene settes sammen, helt sentralt. En miks er en samling av låter spilt etter hverandre kontinuerlig uten stopp. Her bruker vi DJ-er ulike teknikker for å få sømløse overganger fra en låt til en annen. Det finnes endeløst med kreative måter å velge rekkefølge og skape overganger på. I mine DJ-sett prioriterer jeg gode låter som vil få folk til å danse og tenker samtidig på at overgangene skal være harmoniske.

Jeg er veldig bevisst på hvilken effekt det gir når jeg bytter låt. Har neste låt samme energinivå? Hvis en låt har mye instrumentasjon, perkusjon og trommer, er det en fordel at neste låt klarer å holde samme intensitetsnivå slik at settet ikke svinger og mister flyten. Men man kan heller ikke gi full gass hele veien; folk må få pustet litt innimellom. Kunsten er å finne en god balanse, skape stemning og forstå hva som passer i situasjonen.

For å skape gode overganger mellom låtene, bruker jeg gjerne beatmatching. Denne teknikken går ut på å synkronisere to låter ved å justere dem slik at de begge har samme tempo og kan spilles av samtidig slik at de overlapper i overgangen fra den ene til den andre. Jeg legger også til effekter for å gi tegn på at det skjer en endring. Mine favoritter er 'echo, reverb, flanger og spiral'. Disse effektene gir krydder til lydbildet slik at det blir mer spennende for publikum som lytter/danser. Videre kan filtereffekter som 'space, dub echo og noise sprite opp overgangene'.

Av og til velger jeg å 'drop on the one', altså å 'droppe på eneren': det betyr å avslutte den ene låten på fjerde taktslag og starte den neste låten rett etter, på første taktslag. Andre ganger bruker jeg hot cues til å mikse inn en ny låt. Det gjør jeg ved å trykke rytmisk på de ulike hot cues-knappene, på samme måte som på en trommepad.

En viktig faktor i arbeidet med overganger er tempo. Tempo, uttrykt i beats per minute (bpm) eller takslag per minutt, spiller en stor rolle i hvordan overgangene vil høres ut. Jeg starter gjerne med låter i sakte tempo og gradvis jobber meg oppover hvis jeg spiller en hel kveld eller er først blant flere DJ-er i et sett. Hvis jeg derimot tar over midt i et sett, tilpasser jeg meg tempoet som den forrige DJ-en spilte i. For eksempel, da jeg spilte på Borealis Festival, spilte DJ-en rett før meg en techno-låt på rundt 130 bpm. Da jeg tok over startet jeg med en baile funk-låt som hadde samme tempo – før jeg byttet til en hybridlåt av baile funk og trap i 65 bpm, altså halvparten av 130 bpm. Deretter økte jeg tempoet gradvis gjennom settet og til slutt endte på 130 bpm igjen. Dette er bare én av mange kreative måter å tilpasse tempoet i DJ-settet på.

Eksempel på sjangeren Baile Funk.

Som ny DJ vil man måtte eksperimentere og prøve seg fram for å se hvilken låtrekkefølge som fungerer for å lage god stemning. En DJ med mer erfaring har allerede opparbeidet seg kunnskap om hva som fungerer og vet hvilke låter som gang etter gang motiverer dansefoten. Erfarne DJ-er kan ta låtrekkefølgen på sparket, men det krever mye utprøving for å ikke bli stresset i en slik improvisasjonssituasjon. I mine forberedelser prioriterer jeg først og fremst å ha klart låter innenfor de sjangrene jeg liker best. Jeg har noen favoritt DJ-er, produsenter og labels som gir ut musikk som jeg mener har uunnværlig god rytme og alltid tilfører mine DJ-sett god stemning.

Et triks jeg ofte bruker er å ta utgangpunkt i musikk som gir meg lyst til å danse. Jeg har selv danset house tidligere og har dermed en viss idé om hva som motiverer til dans. Før en opptreden eksperimenterer jeg gjerne med overganger, tar dem opp i Rekordbox eller Ableton, og lytter etterpå til hvilke overganger som gir meg god stemning og håper at denne energien smitter over på publikum.

Den gode stemningen 

Men hva er egentlig den gode stemningen, og hvordan ser den ut? For meg er god stemning at mennesker danser, gynger fra side til side eller nikker lidenskapelig til musikken jeg spiller. Jeg tenker på gangene jeg har spilt for folk som danser sammen eller alene, noen smiler, andre lukker øynene for å føle musikken. Noen ganger sitter folk ved bord, men føler musikken likevel ved å bevege kroppen sin sittende. Dette, for meg, beskriver god stemning. Og jeg spiller musikk som inviterer til akkurat dette. Det kan være musikk med høyt tempo der folk danser solo eller oppretter en dansesirkel eller lavere tempo som får folk til å danse pardans, "you name it" – så lenge jeg ser noe form for positiv bevegelse hos folk. For å skape god stemning med musikken, er det min jobb som DJ å kjenne til spillestedet og hvem jeg skal spille for. En spillejobb på et utested med kommersiell profil krever at jeg spiller populære låter, både nye og gamle. Andre utesteder har et nisje-publikum der det er fordel å ha kjennskap til undergrunnsmusikk. Selvfølgelig må jeg også passe på å ikke spille opp til dansegulv på jobber der bestillingen er bakgrunnsmusikk. 

Noen mener at en DJ bør være åpen for forespørsler fra publikum, men det er opp til DJ-en selv å vurdere dette. Det er ikke alltid at slike ønsker harmonerer med stemningen i øyeblikket og det kan også hende at jeg ikke har den etterspurte låten i samlingen min. Jeg har som mål å spille så bra at jeg klarer å overbevise publikum om at mitt DJ-sett er verdt å lytte og danse til, selv om det kanskje ikke er musikk de kjenner så godt til fra før av. 

Av og til skaper flere DJ-er den gode stemningen sammen. Slike samarbeidende DJ-sett kan utføres på ulike måter. Hver DJ kan spille alene i en time eller mer før de bytter, eller vi kan dele et sett der jeg tar første halvdel og en annen DJ tar den andre. Samspilling kan også skje ved å bytte hvem som spiller annen hver eller hver tredje låt, også kalt 'back-to-back' DJ-sett. Personlig foretrekker jeg å ha god tid til å utforske en del låter før neste DJ tar over, og vice versa. Fordelen med flere DJ-er i samarbeid er muligheten til å skape et mangfoldig DJ-sett med forskjellige sjangere som appellerer til ulike smaker. Jeg har for eksempel deltatt i arrangementer der jeg har spilt sammen med DJ-er som fokuserer på techno og house.

Mysteriøs effekt

Det kan hende at alt det jeg har nevnt nå, om å tilpasse musikken til publikums smak, faller bort når jeg eksperimenterer og skaper god stemning med musikk som publikum aldri har hørt før. I slike tilfeller har jeg opplevd at min entusiasme for musikken smitter over på publikum. Jeg er overbevisst om at god musikk blir akkurat god musikk når den fanger oppmerksomheten til publikum og skaper god stemning hos folket. Da jeg spilte på Borealis, en festival for eksperimentell musikk, planla jeg å ta folk med på en reise gjennom sjangre som jeg vanligvis spiller, men med fokus på eksperimentelle låter innenfor sine respektive sjangre, som samtidig skulle få folk til å danse og kose seg. På Øyafestivalen eller i mine egne Klubb Diaspora-arrangementer fokuserer jeg derimot ikke på at låtene må være eksperimentelle. Her handler det om å skape høy energi i settet, med en dynamisk kombinasjon av kjente og ukjente låter.

Eksempel på sjangeren Kuduro.

Musikk har en unik evne til å skape følelser hos mennesker, og denne opplevelsen kan være både veldig overraskende og spontan. Jeg har introdusert noen kuduro-låter som publikum her i Norge ikke har hørt før. Likevel, takket være låtens smittende rytme så er det uunngåelig å stå stille – enten om man kun nikker med hodet eller rister løs på hoftene. På denne måten er musikk både grenseløs samtidig som den også kan skape begrensninger. Reaksjonene fra publikum kan variere fra å være veldig positive til en låt, til en lunken reaksjon på en annen låt jeg spiller. Med andre ord forblir musikkens effekt mysteriøs.

Musikk og mennesker er i konstant utvikling, og dette gjør at det med tiden kommer nye musikkstiler til og at eldre musikkstiler endrer seg. Dermed mener jeg at svaret på hvordan jeg som DJ skaper god stemning er avhengig av musikkens og menneskets utvikling. Det som er i fokus, er kommunikasjonen mellom meg som DJ og publikum. Gjennom erfaring bygger jeg opp og prøver ut ulike metoder for å skape denne ønskede stemningen. Det jeg har skildret i dette essayet, er min nåværende tilnærming til å skape god stemning med musikk som DJ, men jeg er åpen for å lære og kontinuerlig utvikle dette med tiden. DJing er en skapende praksis i stadig forandring.