Kulturdirektoratets arbeid med forsoning etter urett gjort mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner

Kulturdirektoratet er i gang med oppfølgingen:  

• Kulturrådets årskonferanse i september hadde rapporten og oppfølging av den som tema. 

• Kartlegging av arbeid med samisk kunst og kultur i virksomheter i Norge. Kartleggingen gjøres i nært samarbeid med Sametinget og andre relevante samiske aktører og vil etter planen foreligge våren 2024.  

• Styrking av det allsamiske arbeidet med immateriell kulturarv. Det mangeårige samarbeid med Sametinget løftes høsten 2023 til samarbeid mellom sametingene på svensk, finsk og norsk side av Sápmi og kulturforvaltningen i de tre statene.  

• Løfte urfolks kunst og kultur som tema på internasjonalt nivå, bl.a. gjennom IFFACA og UNESCO  

• Økt intern kompetanse gjennom at en gruppe ansatte utdannes i det offentliges rolle i forsoning ved Nord Universitet, sikre relevant kompetanse i ansettelser og sikre relevant kompetanse i ulike råd, utvalg og fagkomiteer 

• Kontinuerlig vurdering av utlysninger slik at de blir mer treffsikre 

• Vurdering og analyse av de foreslåtte tiltakene i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Stortingets og Sametingets kommende behandling av rapporten er vesentlig for på best mulig måte å bidra inn i framtidig forsoningsarbeid.  

• Arbeidet med rapporten vil prege aktiviteten i Kulturdirektoratet og i de uavhengige kollegiale organene Kulturrådet, Statens Kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde i mange år framover.  

• Arbeidet med rapporten vil pågå i alle avdelinger i Kulturdirektoratet og koordineres av seksjon for kulturarv og museum.  

Kulturdirektoratet vil videreføre allerede løpende arbeid:  

• Kulturrådet tildeler tilskudd fra deres ulike ordninger i Kulturfondet 

• Nasjonale minoriteter mottar tilskudd fra ordningene vi forvalter og samhandlingen rundt disse ordningene på vegne av kommunal- og distriktsdepartementet 

• De samiske museene vurderes på vegne av Sametinget  

• Museer for nasjonale minoriteter vurderes på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet.  

• Samarbeid og jevnlige kontaktmøter mellom Sametinget og Kulturdirektoratet  

Om kommisjonen og rapporten 
Stortinget oppnevnte i 2018 kommisjonen som skulle se på hvordan norske myndigheter fram til slutten av 1900-tallet har ført en politikk overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner som har fått alvorlige negative konsekvenser for deres kultur, språk, identitet og levekår. Kommisjonen la 1. juni 2023 fram sin rapport Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner til Stortinget 1. juni 2023. Rapporten kan leses på Stortingets nettside. Kommisjonen avdekket at fornorskingshistorien ikke var over med deres arbeid og at fornorsking pågår fortsatt.  

Stortinget uttaler at rapporten skal få en grundig behandling, og den er oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen som vil involvere de berørte gruppene og alle relevante komiteer. Stortinget uttaler på sin nettside at hele Stortinget vil bli involvert i oppfølgingen av denne rapporten.  

Sametinget har arbeidet aktivt for å spre informasjon og å løfte diskusjon om rapporten. Sametingsrådet har gjennomført en høring som stengte for innspill 31. oktober 2023 som tas med i deres forslag til hvordan Sametingets plenum skal svare på rapporten. Sametingets plenumsbehandling skjer første uka i mars 2024.  

Det er Stortinget som har bedt om rapporten og dermed også Stortinget som behandler den for å beslutte hvilken oppfølging den skal få av myndigheter i Norge. I Stortinget er det kontroll- og konstitusjonskomitéen som forbereder saken og saksordfører er Stortingets visepresident Svein Harberg. Stortinget behandler saken i juni 2024.

Sentrale organisasjoner og institusjoner til de berørte nasjonale minoritetene har også arbeidet aktivt med rapporten siden den ble overlevert Stortinget. 

Mer om bakgrunnen for kommisjonens arbeid:  

Fornorskingspolitikken bygget på og forsterket manglende likeverd mellom samer, kvener/norskfinner og skogfinner på den ene siden og majoritetsbefolkningen på den andre, og den bidro til å bevare asymmetriske maktrelasjoner, både mellom myndigheter og gruppene, innad i gruppene og mellom gruppene. Kommisjonen mener at et forsonet samfunn er kjennetegnet av språklig, kulturell og identitetsmessig likeverd mellom samer, kvener, skogfinner og majoritetsbefolkningen, og foreslår tiltak som kan bidra til å fremme likeverd og anerkjennelse.  

Tillit er en kjerneverdi i det norske samfunnet, og bevisstheten om betydningen av tillit er voksende. Kommisjonen ser at løftebrudd eller manglende gjennomføring av vedtatt politikk kan skape mistillit. Tillit mellom mennesker skapes og vedlikeholdes i relasjoner og nettverk på ulike nivåer. Kommisjonen har derfor foreslått tiltak som også mobiliserer sivilsamfunnet, fra lag og foreninger til sosiale nettverk og ulike organisasjoner. 

Kommisjonen har valgt å sortere forslagene sine under fem pilarer som forsoningsprosessen må bygge på:  

• Kunnskap og formidling  

• Språk  

• Kultur  

• Forebygging av konflikter  

• Implementering av regelverk 

Sannhets- og forsoningsarbeid i andre land 
I arbeidet med rapporten har komiteen sett til lignende prosesser i andre land, deriblant Canada. Som en del av mandatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen i Canada, ble senteret for sannhet og forsoning opprettet. Senteret skal bl.a. ta vare på uttalelser, dokumenter og annet grunnlagsmateriale fra kommisjonsarbeidet og gjøre dette materialet tilgjengelig for forskning og formidling. Senteret har utviklet seg til å bli et sted for læring og dialog, hvor sannheten om internatskoleoppevelsene blir anerkjent og sikret for kommende generasjoner. Målsettingen er å gi berørte parter («survivors») og deres familier, lærere, forskere og offentligheten mulighet til å granske og lære om internatskolesystemet, og å fremme forsoning. (Kilde: National Centre for Truth and Reconciliation: www.nctr.ca) 

Les saken på kvensk her 

Les saken på nord-samisk her