Økonomien i kultursektoren og kulturpolitikkens rolle under koronapandemien

I dette notatet vises statistikk som måler den økonomiske aktiviteten i kultursektoren. Mye av tallmaterialet som presenteres i dette notatet, er nokså dårlig kjent fra før av for oss som arbeider med kultursektoren. Derfor har presentasjonen her et videre mål utover det opprinnelige målet, som jo var å forstå hvordan koronapandemien har slått ut i ulike deler av kulturøkonomien.

I første del gis en tallmessig beskrivelse av utviklingen i kultursektoren før og under pandemien fra fire ulike datakilder:

- Nasjonalregnskapet, som viser helt overordnet hvordan det har gått med kultursektoren sammenliknet med resten av fastlandsøkonomien i Norge før og under koronapandemien.

- Regnskapsregisteret, for å se på utviklingen i bedriftsøkonomiske størrelser som omsetning, kostnader og overskudd for årene 2018–2020.

- Statistisk sentralbyrås sysselsettingsstatistikk, for å belyse utviklingen i sysselsetting i kultursektoren gjennom disse årene

- Arbeidsledighet og permitteringer fra NAV, som et mål på hvordan pandemien slo ut for ansatte i kultursektoren.

I andre del blir noen av de viktigste kriseordningene som ble tatt i bruk av kultursektoren under pandemien tatt nærmere i øyesyn, først og fremst analyseres hvordan pengene i de to store koronaordningene som ble lagt i Kulturrådets administrative linje – kompensasjonsordning for arrangører og underleverandører i kultursektoren og stimuleringsordning for kulturlivet – ble fordelt på sektorens aktører.