Tidsskriftene i et vakuum

Publisert i Klassekampen 27.05.2024.

I Klassekampen 21. mai er Magne Lerø bekymra for at Kulturrådet gir tilskudd basert på synsing og kameraderi, og etterlyser skriftlige begrunnelser for vedtak. Lerø mener at vi i ordningen tidsskrift og kritikk bør ta i bruk kvantitative kriterier i stedet for å vurdere søknader ut fra faglig skjønn. Han viser til hvordan det fungerer for mediestøtta til nyhetsmedier fra Medietilsynet. Men det er også behov for en ordning som fanger opp mindre, eksperimentelle og risikofylte initiativer som bidrar til å utvide den offentlige samtalen rundt kunst, kultur og samfunn. Bredden av slike prosjekter ivaretar vi best gjennom ei skjønnsmessig vurdering.

Kulturrådet jobber hele tida for å sikre at søkere behandles likt. Utvalgsmedlemmene er valgt på bakgrunn av faglig kompetanse, og det er deres oppgave å se etter kvaliteter i prosjekter som også ligger et stykke fra egen smak. De skiftes jevnlig ut, og forholder seg til strenge habilitetsregler. Vi har full åpenhet om våre ordninger, hvem som vurderer søknader, og innsynsmulighet i enkeltsøknader. Samtidig mottar Kulturrådet årlig 10.000 søknader til 43 ulike ordninger. Den store saksmengden er én av grunnene til at søkerne i dag får korte, standardiserte vedtaksbegrunnelser. Hvis vi skal skrive en faglig vurdering til alle søkere, vil det kreve ressurser som heller bør gå til andre formål.

Kulturrådet ønsker å gi etablerte tidsskrifter forutsigbarhet. Samtidig er ordningen forpliktet til å slippe til nye stemmer. Når budsjettramma langt fra dekker behovet i feltet, er det ikke mulig å skape god balanse mellom disse hensynene. Vi er derfor i gang med å se på forholdet mellom nyskaping og rekruttering, samtidig som vi ivaretar etablerte kulturaktører.

Den sentrale utfordringa er ikke at mediestøtta og tidsskriftordningen opererer med ulik logikk, men at tidsskriftene stadig havner i et vakuum mellom kulturpolitikken og mediepolitikken. Hvis tidsskriftenes andel av mediemidlene fortsetter å være på fem prosent, vil konkurransen mellom de to hensynene fortsette å være knivskarp. Det er trist at Lerø argumenter mot økte bevilgninger til tidsskrifter som er avhengig av tilskudd fra Kulturrådet, fordi han selv mener ordningen er feil rigga. Den videre diskusjonen bør handle om fordelingen av statlige mediekroner, og om det er mulig å flytte flere relevante tidsskrifter over fra Kulturrådet til mediestøtta.

Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet

Ida Habbestad, leder av faglig utvalg for tidsskrift og kritikk i Kulturrådet