Kulturrådets områdeplan for forskning og utvikling
Forskning og utvikling skal gi kunnskap om tendenser og saksforhold i kunst- og kulturlivet, bidra til begrepsdannelse og kritisk refleksjon, og gi innsikt i resultater fra rådets egne prosjekter og ordninger.
Beskrivelse av feltet
For å svare på endringsprosessene i kunst- og kulturlivet må kulturpolitikken være oppdatert og kunnskapsbasert. Kulturrådet bidrar med forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som grunnlag for egne beslutninger og til støtte for kultursektoren generelt.
Økt bevissthet om tverrnasjonale fellesskap og problemstillinger, endringer i kunsten og kulturens samfunnsmessige rolle og betydning, plattformisering og bruk av digitale medier, klimakrise og økt miljøfokus er noen av de forhold som preger produksjon, formidling og bruk av kunst og kultur i dag. For å forstå situasjonen trengs det oppdaterte beskrivelser, ny teori, nye begreper og kritisk refleksjon. Det trengs kunnskap om de endrede rammene og betingelsen for kunst og kultur, og hvordan disse står i sammenheng med de estetiske praksisene i samtiden. Og det trengs kunnskap om hvordan kulturpolitikk og kulturpolitiske verktøy virker.
Mangfold, et åpent ytringsrom og en konstruktiv ytringskultur er nødvendig for å sikre og styrke demokratiet. Kulturrådet ser endringer i ytringsrommet og i den ytringskulturen som preger det offentlige ordskiftet. Dette har konsekvenser for mangfoldet av ytringer og rekrutteringen av nye stemmer. Det er behov for kunnskap om rammene og rommene for kunstneriske og kulturelle ytringer, og for den samtalen som springer ut av eller som omhandler kunst og kultur.
Det er av stor betydning for utviklingen av kunnskap for kultursektoren at det finnes aktører og miljøer som kan bidra med aktuell og relevant forskning. Det har i de senere årene vært et økt fokus på forskningsfeltet og en styrket forskningsinnsats. Likevel er det fremdeles er behov for å løfte den forskningen og de forskningsmiljøene som både jobber tverrfaglig og med et tydelig teoretisk fundament, som bygger på solid innsikt i de estetiske praksisene i samtiden og grundig forståelse for de sosiale, økonomiske og teknologiske rammene for kunst og kultur, og som samtidig har et grep om kulturpolitikkens utvikling og utfordringer.
Kulturrådets ansvar og rolle på området
Kulturrådet skal være en sentral kunnskapsaktør på kunst- og kulturfeltet. Kulturrådet skal selv opparbeide og formidle kunnskap om og for kunst- og kultursektoren, og skal samtidig bidra til å bygge relevante kunnskapsmiljøer.
Et godt samarbeid med forskere og institusjoner over hele landet og i nabolandene er avgjørende for å etablere et godt kunnskapsgrunnlag. Kulturrådet bestiller forskning, utredninger og evalueringer fra eksterne miljøer, og gjennomfører egne analyse- og kunnskapsprosjekter. I senere år har det blant annet blitt igangsatt og gjennomført kunnskapsprosjekter om kvalitetsforståelser, om digitalisering og bruk av digitale medier, om frivillig kulturvern, om kunstens samfunnsmessige rolle, og om sammenhengene mellom kunst og fellesskap. Kulturrådet skal ha et årvåkent blikk for aktuelle problemstillinger, tendenser og utfordringer i kultursektoren, og skal legge til rette for prosjekter hvor det er rom for refleksjon og for å gå i dybden på komplekse spørsmål.
Som uavhengig institusjon, skal Kulturrådet oppfordre til og legge til rette for kritiske spørsmål og perspektiver i alle sine kunnskapsprosjekter. Kunnskapsinnsatsen skal være uavhengig av politiske og økonomiske interesser, den skal bygge på allmennvitenskapelige normer, holde høy faglig kvalitet, formidles på en god måte og være åpen for ulike fag- og kunnskapstradisjoner, metoder og teoretiske perspektiver. Tverrfaglighet er en styrke og et kjennetegn ved Kulturrådets kunnskapsprosjekter. Nærheten til kunst- og kulturlivet, kulturpolitisk forståelse og et bredt akademisk nedslagsfelt gir Kulturrådet et særegent og fruktbart utgangspunkt for å formulere aktuelle problemstillinger og frembringer nødvendig kunnskap.
Kulturrådet skal være en aktiv formidler av kunnskap gjennom publikasjoner, og gjennom konferanser, seminarer og annen deltagelse i den offentlige samtalen om kunst og kultur. Kulturrådet utgir en rapportserie og en fagfellevurdert bokserie hvor resultater fra kunnskapsprosjektene publiseres. Det er et ansvar å bevare og utvikle norsk som forskningsspråk innen kunst og kultur, og utgivelsene er derfor i hovedsak på norsk. Kunnskapen skal være relevant for Kulturrådet og øvrig kulturforvaltning, for aktører i feltet, for akademia, og for det politiske nivået.
Hovedsatsinger 2021-24
I Kulturrådets strategi for 2021–2024 er det valgt to satsingsområder for å sikre at Kulturfondets formål innfris:
- Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser (herunder kunst og kultur for og med barn og unge)
- Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap
Med henvisning til beskrivelsen av feltet og til rådets strategi, løftes følgende hovedsatsinger for forskning og utvikling fram:
Kunst og sosiale fellesskap
Kunst og sosiale fellesskap er et forskningsprogram som skal stimulere til forskning om kunstens roller og virkemåter i samfunnet. Det skal særlig undersøke kunstens forhold til fellesskap som sosialt fenomen, og til fellesskap som begrep og kulturpolitisk verdi. En første fase ble gjennomført fra 2018 til 2021 og en andre fase gjennomføres fra 2021 til 2023, begge i samarbeid med Statens kunstfond, Danmark. En tredje fase gjennomføres fra 2023 til 2025.
Skapende praksiser i musikk
Skapende praksiser i musikk er et forskningsprogram som skal gi kunnskap om hvordan og innenfor hvilke kontekster musikk i dag komponeres, skapes og produseres. Programmet vektlegger endringer i forståelser og praksiser, og undersøker et mangfold av ulike måter å skape musikk på.
Kulturbruk, deltagelse, offentlighet
Forprosjekt med mål om å diskutere og få belyst sentrale begreper, problemstillinger, sammenhenger og dilemmaer knyttet til kulturbruk, kulturbrukeren, publikum, deltagelse, offentlighet.
Virkemidler og støtteordninger
Kulturrådet har ikke faste tilskuddordninger for forskning og utvikling, men lyser ut midler til konkrete kunnskapsprosjekter. Kulturrådet arrangerer også konferanser og seminarer og bidrar på andre måter til å formidle kunnskap. Kulturrådet utgir en rapportserie og en fagfellevurdert bokserie.
Aktiviteten finansieres av FoU-avsetningen og ulike fagavsetninger i Kulturfondet. Avsetningen til forskning og utvikling var i 2021 på kr 3 194 000. Kulturrådet samarbeider også med andre virksomheter om utvikling og finansiering av enkelte kunnskapsprosjekter. Noen prosjekter samfinansieres av Kulturdepartementet.
Fagutvalg og søknadsvurdering
Innen fagområdet forskning og utvikling er det FoU-utvalget som vurderer søknader og fatter vedtak. Utvalget oppnevnes av rådet for to år av gangen. FoU-utvalget har seks medlemmer som rekrutteres fra forskningsmiljøer med relevans for Kulturrådets fagområder. Rådet oppnevner fem av medlemmene. Forskningsrådet oppnevner ett av medlemmene og er også representert i FoU-utvalget med en observatør.
Utvalget gir råd om Kulturrådets forsknings- og evalueringsvirksomhet, utvikler og følger opp kunnskapsprosjekter og bevilger midler fra FoU-avsetningen i Kulturfondet. FoU-utvalget fungerer som programstyre for Kulturrådets forskningsprogrammer. Ved behov utvides programstyrene med eksterne medlemmer fra relevante forskningsfelt.
