Kulturrådet setter fokus på digitalisering og kunsterøkonomi i Frankfurt

Under årets bokmesse i Frankfurt inviterer Norsk Kulturråd en rekke europeiske stemmer til å diskutere konsekvensene av og politikken rundt digitaliseringen av kunst og kulturlivet. Er vi på vei inn i en kulturøkonomi hvor «The winner takes it all?». Hva skjer med mangfoldet i kunsten og litteraturen om det er bare de største som vinner på mulighetene innenfor digitalisering?

Digitaliseringen skaper muligheter, men samtidig krever store ressurser både i form av kompetanse og størrelse for å hente ut verdien av det. Betyr det at digitalisering kan skape mindre mangfold? Eller gir det bare publikum enklere tilgang til musikk, bøker og film, og dermed også øker omsetningen av kunsten?

Talspersoner for digitalisering

Strømming av kunstinntrykk byr på utfordringer, ikke minst for inntektene til kunstnere. Til seminaret vårt kommer Helena Gustafsson, leder for global publishing i Storytel, og forteller om deres modell. Det gjør også Will Page, mangeårig sjeføkonom i Spotify.

Se hele programmet her

– Musikk var den første bransjen som fikk lide under den digitale omveltningen, men det var også den første som kom seg etterpå. Nå vil alle andre mediabransjer lære av erfaringene, sier Will Page. Han har vært sjeføkonom i musikkstrømmetjenesten Spotify siden 2012, men har annonsert at han gir seg i jobben senere i år. Snart gir Page ut boken Pivot: Ten Lessons in Tarzan Economics that help you Navigate Disruption, og i Frankfurt avslører han noen av hemmelighetene.

Bredde og mangfold i digitaliseringens tidsalder

Kulturrådet ønsker å løfte debatten på europeisk nivå fordi Norge som kulturnasjon har to interessante erfaringer innenfor kulturøkonomi og digitalisering:

Norge er et lite land med et lite språkmarked, men likevel skrives og utgis det et stort antall bøker på norsk. Forfattere, utgivere og bokhandlere spiller sin rolle i dette økosystemet. Men til grunn for utviklingen i det norske litteraturmarkedet ligger en aktiv og langsiktig litteraturpolitikk.

Samtidig er Norge i verdenstoppen når det gjelder digitalisering og strømming av musikk. 9 av 10 nordmenn strømmer musikk, og mer enn halvparten betaler for tjenestene. Hele 85% av salgsinntektene for innspilt musikk i Norge stammer fra strømming. Kan den norske litteraturpolitikken og det norske digitale kulturforbruket lære noe av hverandre? Og hva kan vi lære av kulturaktørene selv?

Maja Lunde intervjues

Maja Lunde er en av Norges bestselgende forfattere de siste årene, og den norske modellen for å støtte opp om hjemlige forfattere er ett av temaene på seminaret. Der skal Lunde bli intervjuet av den tyske journalisten Mara Delius. – Digitaliseringen har kommet for å bli, men lesegleden er uavhengig av plattform, sier Lunde. – Det viktige er at vi har en litteraturpolitikk som sikrer bredde og mangfold også i digitaliseringens tidsalder.

I tillegg til Lunde skal de norske professorene Helge Rønning og Tore Slaatta snakke om det norske litteratursystemet, og deres siste bok The Tools of Literary Politics - The Norwegian Model. Til seminaret kommer også Tom Fleming, mangeårig konsulent for kreative næringer i Europa, Gerd-Elise Mørland fra Munchmuseet, Anja Nylund Hagen fra Institutt for musikkvitenskap ved UiO, Daniel Nordgård fra Universitetet i Agder og vår egen direktør Kristin Danielsen. Seminaret åpnes av Joergen Boos, president for bokmessen og ledes av forfatter og kunstner Camara Joof.

Seminaret finner sted på paviljongen Arts+ fredag 18. oktober fra 10.00-12.30.