–Kunsten er helt avgjørende fordi klimakrisen handler om hva det betyr å være menneske

Julia er historiker med Japan, klimaspørsmål og fotografi som spesialfelt. Hun er utdannet ved Princeton, Oxford og The University of Chicago og underviser ved The University of Notre Dame i Indiana, USA. Julia har utgitt en rekke forskningsartikler og holder for øyeblikket på med tre bøker: The Historian's Task in the Anthropocene (Princeton), The Anthropocene (Polity) (i samarbeid med Jan Zalasiewicz og Mark Williams) og Visualizing Fascism: The Twentieth-Century Rise of the Global Right (Duke) (i samarbeid med Geoff Eley).

Julia er spesielt opptatt av at vi etter den industrielle revolusjonen gikk inn i en ny geologisk tidsalder som en følge av menneskeskapte endringer på planeten, denne nye tidsalderen er foreslått å kalles for Antropocen, og kan oversettes til menneskets tidsalder.

Hva kan kunsten og kunstneren bidra med i klima- og miljøkrisen?

Kunsten er helt avgjørende fordi klimakrisen handler om hva det betyr å være menneske.

Som historiker føler jeg ikke at jeg kan si noe om hva kunsten og kunstnere skal gjøre i møte med klimakrisen. Jeg er for det meste en takknemlig tilskuer som lærer av og lytter til kunstnere som kjemper med denne monumentale utfordringen.

Forholdet mellom kunst og historiefaget er tosidig. For det første fordi kunstnere utforsker det menneskelige både med blikk på sensualitet og på intellektet. Sensualitet er ikke noe historikere er veldig gode på. Derfor har historikere som meg selv nytte av kunstneres tilnærminger til klimaforandringene. På den annen side ligger kunst og historie nærme hverandre ved at begge former tid og rom og forsøker å gi det hele mening. Når vi går inn i en ny geologisk tidsalder, Antropocen, hvor planetens tid og rom har blitt endret av menneskelige systemer, er det kunstens og historiens oppgave å skape mening.  

Hva gjør du i ditt virke for å bidra?

Jeg undersøker og skriver om Antropocen, den geologiske epoken som mange mener begynte på midten av nittenhundretallet, hvor menneskene er årsaken til de store endringene vi ser på planeten. Siden jeg er historiker i Japan, er jeg spesielt opptatt av Asia og klimaendringene der.

Akkurat nå ferdigstiller jeg en bok i samarbeid med geologene Jan Zalasiewicz og Mark Williams hvor vi argumenterer for at vi vi må nærme oss klimautfordringene på en tverrfaglig måte. Vi trenger alle å forstå vitenskap og forskning, men vi trenger også humaniora, samfunnsvitenskap og kunst for å finne mening og håp i en stadig mindre forutsigbar og komplisert virkelighet.

Tror du kulturfeltet kan gjøre en forskjell?

Den italienske antifascisten Antonio Gramsci snakket om "intellektets pessimisme, viljens optimisme", og han satte fingeren på hva mange av oss føler i dag. Det kan være et utrykk for eksistensialistisk tapperhet å tro at kunst og humaniora kan gjøre en forskjell, men jeg er overbevist om at disse feltene har mer betydning enn noen gang.

Interessert i å lese mer om Antropocen?

Store norske leksikon
Forskning.no

Kulturrådets årskonferanse 2018 har tittelen Siste akt - kunst og kultur i miljøkrisenes tid. Konferansen arrangeres 20. november i Grieghallen i Bergen.