– Budsjettet vil slå uheldig ut for både kunstnere og publikum
– Målt opp mot regjeringens målsettinger er dette et skuffende budsjett. Det er en realnedgang for Kulturfondet, som vil slå uheldig ut for kunstnerøkonomi og aktivitet, og for publikums tilgang til kulturopplevelser rundt om i landet, sier Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet.
Kulturrådet søkte om et løft for Kulturfondet på 147 mill. for 2023 i tillegg til prisjustering. Regjeringens forslag til budsjett gir en økning på 2,95 % sammenlignet med 2022. Beregnet prisvekst i år er ifølge SSB på 4,7 %.
Kulturfondets ordninger er den største statlige finansieringskilden for det frie og prosjektbaserte kunst- og kulturfeltet. Fondet gir tilskudd til alt fra musikkfestivaler og kunstutstillinger til kulturvern og bøker i skolebibliotek.
– En så svak økning betyr realnedgang, noe som er svært alvorlig i gjenoppbyggingsfasen etter pandemien, sier Løvåsen. – Kulturrådet har en målsetting om å løfte frem nye stemmer og nye kunstneriske uttrykk, samtidig som vi gir forutsigbarhet til etablerte kunst- og kulturaktører. Skal vi klare begge disse oppgavene må budsjettene øke. Dagens budsjettramme gjør at mange svært gode kunst- og kulturprosjekter aldri ser dagens lys.
Løvåsen peker på Ytringsfrihetskommisjonens rapport, som løfter frem betydningen av at statlige midler til kunst og kultur forvaltes på armlengdes avstand fra politikerne. Han mener det er prinsipielt problematisk at nettopp denne delen av kulturbudsjettet nå får en nedgang.
– Finansminister Vedum uttalte i dag at vi må bruke mer penger på det helt grunnleggende. Kunst og kulturopplevelser er helt grunnleggende i menneskers liv. Kunst- og kulturuttrykk er en grunnleggende del av ytringsmangfoldet, det er en grunnleggende del av et fungerende demokrati. Dette svekkes hvis regjeringens budsjettforslag går gjennom, sier Løvåsen.